Dyrhaug - gården (med tre sikre tun) ser ut til å ha et bosetningsmønster der eldre tun ligger høyere opp enn yngre. Dagens tun, som ligger lengst ned, skal ifølge historiske kilder ha blitt tatt i bruk omkring 1860. Det midterste tunet ble antatt tatt i bruk da gården ble delt i 1657, og her er det opplysninger om en stor brann i 1721. Dette ble antatt bygd opp igjen. Øverst ligger det eldste sikre tun som altså var bebodd inntil 1657 (mulig lenger). Det eldste tunet består av stue, løe og smie der smia skal være murene som ligger øverst i dette tunet. Ifølge bestefaren til Jan Rune Dyrhaug, skulle det altså være et enda eldre tun lenger opp. (Antatt der hvor det ble tatt to prøvestikk (lokalitet øvre). Det ble gravd to prøvestikk i lokalitet øvre. I begge prøvestikka ble det gjort funn av trekull. Øvre stikk: ble tatt innenfor det som antatt var fundament til liten bygning (hus?). Her ble det funnet trekull i jordmassen. Trekull stammet fra nivå på omkring 25cm dybde. Total dybde på prøvestikket var omkring 30cm. Nedre stikk: Ble gravd i hjørnet av det som antatt var større bygning enn den som antatt var knyttet til øvre stikk. Trekull ble plukket fra profil på omkring 30cm dybde og bestod delvis av noe større biter enn i øvre stikk.