Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Lok 21 er den eneste lokaliteten innen undersøkelsesområdet der vi hadde maskinhjelp til påvisningen. 11 prøvestikk er tatt med i avgrensinga av lokaliteten. Torva ble fjernet med maskin over alle stikk så nær som KO 28 og 29, begge negative. 4 prøvestikk er utvetydig positive (HH 35 og 36, KO 31, SEF 34). To stikk har usikre flintfunn (SEF 33 0g KO 30). Det ene av disse (SEF 33) har imidlertid så mye som 10 usikre funn. Minst to ulike flinttyper er representert, og stikket ligger i området mellom de positive stikkene KO 31 og HH 36. Ut fra kontekst velger vi å definere SEF 33 som positivt. Utstrekning: 800-1000 m2, forutsatt at det dreier seg om ett sammenhengende funnområde. Stratigrafi: Torvtykkelsen er mellom 60 og 95 cm over de positive stikkene. Undergrunnen er grov sand/grus med noe stein. Sikre funn ble gjort i bøttelag 1-3. Funn: Av de til sammen 34 flintfunnene som er samla inn fra lokaliteten er 11 sikre artefakter. I tillegg til avslag og mikroavslag ble det funnet en bipolar kjerne i HH 35 (T-23265:2). Omtrent halvparten av de sikre funnene er patinerte eller (svakt) vannrulla. Lokalitetens utstekning er langt større enn for de andre lokalitetene ut mot Haltvikmyra, men funntettheten ser ut til å være lav, og funnene er prega av eksponering og mekanisk slitasje. På grunn av det mektige torvdekket har vi stukket mindre tett på Lok 21 en på de fleste andre registrerte lokaliteter i området, noe som gjør det litt vanskelig å vurdere lokalitetens potensial ved en eventuell videre undersøkelse. Det at lokaliteten mest sannsynlig ikke har vart strandbundet, gir den en viss ekstra interesse (sammen med lok 19 og evt. lok 17).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten ligger så høyt, og innen en del av landskapet med såpass liten høydevariasjon, at det er vanskelig å se for seg at den på noe tidspunkt skal ha vært strandbundet. Funnene gir heller ingen klar indikasjon om periode innen steinalder, men bipolar teknikk er langt vanligere på lokaliteter fra og med mellommesolitikum enn på de tidligmesolittiske lokalitetene som er undersøkt innen fylket. Ser vi på våre egne registrerte lokaliteter, er det ingen sikre bipolare kjerner blant de 526 innsamlede funnene fra lok 24, mens det er hele 11 bipolare kjerner/kjernefragment blant de 164 funnene fra Seivika 1, som vi antar hører hjemme i mellom-/seinmesolitikum. Bipolare kjerner er også vanlige gjennom hele neolitikum.