13 rydningsrøyser. De fleste lå på kanten av skråningen i øst, mot Langlielva. Røysene kan være rydningsrøyser. Imidlertid ligger de på et høydedrag, og ville vært svært synlige i terrenget før det ble plantet trær på elveterassen. Det kan derfor ikke utelukkes at en eller flere av røysene er gravrøyser.
-----------------
Befaring 01.08.19: Røyser og rydningsstrenger langs erosjonskanten som beskrevet fra registreringen i 2005. Den sørligste registrerte røysen - enkeltminne 13 er mest plausibel som gravrøys. Resten er nok rydning. På flyfoto fra 1947 er flaten på vestsiden av røysene jorde. Lokaliteten blir derfor innskrenket til å gjelde røysene langs kanten.
-----------------
Befaring 16.07.21 ved Marianne Bugge Kræmer etter bekymringsmelding fra beboer i bomvokterboligen ved Åmot i forbindelse med hugstavfall på røysfeltet. Røysene ble igjen vurdert som nyere tids rydningsstreg i forbindelse med jordet man ser på flyfoto fra 1947. Røyser og strenger ble målt inn med CPOS-GNSS-antenne. Ved kartanalyse med flyfoto fra 1947 i ArcGIS viste innmålingene at rydningsrøyser og -streng ligger der det er synlig rydningsstreng langs jordet på flyfotoet.
-----------------
Befaring 03.09.21 ved Susanne Pettersson for en annenmannsvurdering om røysfeltet er fra nyere-tid og ikke fredet. Røysfeltet ble vurdert til nyere tid og beskrevet som: "mycket småsten som mer liknar på en sentida åkerkant."
Feltet er derfor satt med datering "Etterreformatorisk tid" og vernestatus "Ikke fredet."