Rester av tuft som tilhører gamletunet, i vegbanen, rett øst for redskapshus. Utgjør trolig løetuft fra østre del av Jørngårdens tunområde før utskiftinga (814).
Festningen har tjent til å markere Danmark-Norges suverenitet i nordområdene, men også til nærforsvar av Vardø.
Vardøhus ligger på Vardøya i utkanten av Vardø by. Festningen ligger ved Bussesundet og opptar ca. 25 mål. Den er en regulær polygonfestning i stjerneform dannet av fire hjørnebastioner og fire kurtiner vinklet ut som redanger. Hovedvollen med naturstensmur i høyder fra ca. 2 til ca. 3,5 meter er dekket av ca. 1,5 m høyt og ca. 3 m dypt brystvern. Videre inngår batterier og vollgang med innvendig forstøtningsmur, tørr vollgrav, kontreescarpe med glaci og rester av en dekket vei.
Bebyggelsen inne i stjerneskansen bestod opprinnelig av kommandantbolig, corps de garde, proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, brakke for garnisonen, krutthus og brønn. Krutthuset er den eneste av de opprinnelige bygningene som ennå står uforandret. De øvrige er dels blitt ombygget, dels erstattet. Hoveddelen av om- og tilbygningene fant sted under napoleonskrigene 1807–14.
Anlegget innenfor vollene består idag av åtte bygninger. De er samlet i en tunform med unntak av portbygningen som er integrert i vollmuren: Porten er overbygget av en liten bygning i utmurt pusset bindingsverk med valmet tak. Corps de garde og Kommandantboligen er begge oppført av laftetømmer i en etasje med utvendig liggende panel og skifertekket saltak. Magasinbygningen er laftet, har stående panel og er i to etasjer med papptekket saltak. Krutthuset, Bombehuset og Slaveriet er alle murt av gråsten i én etasje og har torvtekket saltak. Brønnhuset tilsvarende, men dette har pyramidetak med papptekning.
Innenfor festningsområdet finner vi også fem bygninger fra perioden 1811-1906 med ulike funksjoner knyttet til festningens drift, bl.a. den karakteristiske Kystvernbrakka oppført i én etasje og har torvtekket saltak. Brønnhuset tilsvarende, men dette har pyramidetak med papptekning.
Innenfor festningsområdet finner vi også fem bygninger fra perioden 1811-1906 emd ulike funksjoner knyttet til festningens drift, bl.a. den karakteristiske Kystvernbrakka oppført i én etasje i utmurt bindingsverk og rappet inn- og utvendig. På Reinøya litt nordøst for Vardø finnes og ta gammer som tradisjonelt har vært brukt av befal og menige under innhøsting av egg og dun på øya. De er fortsatt i bruk og i relativt opprinnelig stand.
Vardøhus er som verdens nordligste festning et unikt anlegg. Det har i landsdelssammenheng en enestående militærhistorisk og bygningshistorisk dybde og en høy grad av opprinnelighet. Bygninger oppført under napoleonskrigene, som festningen rommer flere av, er sjeldne i Landsverneplanssammenheng.
Vardøhus inngår i St.meld. nr. 54 (1992-93) Nasjonale festningsverk. Meldingen slår fast at festningene er nasjonale kulturminner av uvurderlig betydning. De "har vært av betydning for norsk rikspolitisk historie, ved at de har vært knyttet til statsmaktens virke, og ved at de er knyttet til markante begivenheter i vår historie". Festningen er administrativt fredet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig stolpehull funnet i trasé for fiberoptisk kabel.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinskodd stolpehull. Noe usikkert. Ubekreftet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stolpehull funnet i trasé for fiberoptisk kabel.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tiln¿rmet sirkul¿r flekk med tett leire i en undergrunn av sand. 28 cm i diameter. Det er noe grus i nedgravingen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Slaggklump funnet i trasé for fiberoptisk kabel.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slaggklump. 7 cm lang. 4 cm bred. Svært lett. Trolig smislagg.
Avgrensast at utbygde boligtomter på dei fleste kantar, i sør mot riksvegen. Mot vest tendens til negative prøvestikk og prøvestikk utan kulturlag ved lokalitetsgrensa. I 2007 undersøkinga er enkelte prøvestikk markert med "kulturlag". I 2010 nemninga "mørk brun kolhaldig matjord" nytta om eit opp til 50 cm tjukt lag mellom torv og sand.
NB Funn ikkje avgrensa inn i utbygde tomter/hagar. Særleg i hagen til Hjelmesethvegen 32 kan ein forvente at rike funnområde med kulturlag held fram.
Aktivitetsområdet avgrenser seg til et areal på ca. 20 x 20 meter. Det regnes også som sannsynlig at aktivitetssporene strekker seg over ryggen på det hellende partiet som vender mot sørøst (ligger innenfor sonen til naturreservatet) - stikk med sonderingsbor gav antydninger om at det funnførende laget også ligger her. Funn: 2 fragmenter av asbestkeramikk, 1 avslag av bergkrystall, 8 stk. flintfliser, (gir ingen klare indikasjoner på å være avslag) inkludert en større sterkt patinert "klump", samt kull og noen beinfragmenter. Flintmaterialet består hovedsakelig av små, grove patinerte biter. En bit viser krakelering etter varme. Lokaliteten viser spor etter aktivitet av usikker karakter. Funn av asbestkeramikk og avslaget av bergkrystall i et lag med kull og beinfragmenter indikerer menneskelig aktivitet. Flintmaterialet består av små grove patinerte biter som ikke gir et umiddelbart grunnlag for en nærmere tolkning. Samlet er det en lav funnkonsentrasjon på stedet. Av interesse kan det nevenes at det grå mineralrike funnlaget ligner i konsistens det funnførende laget som senere ble påvist ved Fosnavåg Hamn (lok 3). En mulig tolkning er at laget består av akkumulert masse/dyrkingslag?. Resultatet fra den senere registreringen i området som faller innenfor naturreservatet vil forhåpentligvis kunne gi flere svar.