Beskrivelse fra lokalitet:
Terassehage, frukthager. Modernisert.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sellegrod ligger lunt og idyllisk ved smal fjordarm. Hagen mellom hovedhuset og sjøen, innhegnet av ligusterhekk. tegn. fra Ottos tid viser frodig blomsterhage i tidens utbroderte stil. Under fjellveggen ved enden av huset 2 veldige Abies alba. I bratt terreng bak huset frukthage på uregelmessige terasser. Terassemurene er enkelte steder svært høye og kledde med bergflette og villvin. I øvre hjørne et smalt, oppmurt 4-5 m høyt utsiktsplatå. Ovenfor frukthagen ved fossestryket en grønn slette med regelmessig planting av gran. Under fjellsiden en steinbenk med lind omkring. Ved bekken spor etter kvadratisk dam med kanaler på sidene, trolig fra fabrikkanlegget. Anlegget utvidet med flere terrasser frem til 1940-årene. Verneverdi: Reg. - 3. Tilstand: ca 1960 - 4; ca 1985 - 3. Ingen planteliste.
Tre rundhauger og en langhaug på åker. Haugene er overpløyd. I tillegg ble det funnet en rekke anomalier som foreløpig er tolket som stolpehull. Disse må anses som usikre. Påvist gjenmom merker i åkeren grunnet differensiert vekst som følge av tørke.
Beskrivelse fra lokalitet:
Terassehage av renessansetype
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor terassehage omgitt av høy steingard. Frontterassen foran hovedfasaden oppbygd på en opp til 4 m høy støttemur. Derfra en bratt steintrapp ned til neste terasse, utformet som regelmessig blomsteranlegg med skjærsmin langs grensemuren. Den tredje terasseflaten utstyrt med flaggstang og kantet med syrin og kornell. Terassesystemet dreier deretter vinkelrett mot N og fortsetter med 6-7 primitivt oppmurte terasser i skråningen, rester av frukttreplantninger og bærbuskhekker. Terassene er nå gressgrodd og ingen detaljer fra oppr. utforming bevart. Verneverdi: Nasj. - 2; reg. - 3. Tilstand: ca 1960 - 2; ca 1985 - 2. Ingen planteliste.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hage i landskapsstil og geometrisk parterrhage med buksbomhekker.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det er ikke kjent noe om hageanlegg på Huseby i eldre tid. Fra 1800-tallet stammer et parti i snirklet landskapsstil S for hovedbygningen. På et lavere nivå på Ø siden en geometrisk utformet parterrehage med grusganger, rosebed kantet av Saxifraga og et rundt Rhododendronbed, omgitt av buksbomhekk. Mellom disse avdelingene en mektig, 3-4 m høy hekk av lind og bøk. Parterrehagen skal være anlagt av en dansk gartner i 1910-11.
Beskrivelse fra lokalitet:
Renessansehage
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Karakteristisk liten sørlandshage S og V for huset. Innhegnet av steingard. Hovedpartiet foran V-gavlen, regelmessig hage med buksbomhekker. Hekkene frøs ned vinteren 1940/41. Partiet på S-siden inndelt i to felter med kjøkkenhage og geometriske blomsterkvarterer med roser, Iris m.m. Ovale midtbedene kantet med poselensblomster, randbedene med prin\mula. Flere epletrær plantet inn i blomster- og kjøkkehagekvarterene. I blomsterhagen var opstilt 4 polykrome treskulpturer, årstidsfigurer utført av Kristen Bilthugger. Foran S-fasaden finns spor etter rosebedog bed tilplantet med pioner og akeleier og kantet med spirea, gravmyrt og konkylier. Hagen nå gjengrodd og forfallen. Enkel planteliste. Verneverdi: reg. - 3. Tilstand: ca 1960 - 2; ca 1985 - 1-2.
Beskrivelse fra lokalitet:
Overpløyd rundhaug. Registrert fra helikopter. Vises som vekstmerke i åker.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Overpløyd gravhaug.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundhaug. Registrert fra helikopter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Overpløyd rundhaug. Ca 15 m i diameter. Vistes som vekstmerke.
Bosetningsspor; kokegropfelt med 5 kokegroper, et ildsted og en mulig veggrøft (lok.1). Oktober 2007 funnet nok en kokegrop i sammenheng med lok.1; S7 (enkeltminne 110028-8). Denne kokegropa er gravd ut og S7 er C14-datert til BC 770-415, noe som kan indikere alderen på hele kokegropfeltet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bakgrunn:
I perioden 1910-1925 ble det etablert en rekke sanitetsforeninger i Namdalen. Grunnleggeren av Norske kvinners sanitetsforening (NKS), Fredrikke Marie Qvam, var fra Nord-Trøndelag og et typisk forløp var at foreningene ble startet opp i kjølvannet av hennes rundreiser. Foreningene engasjerte seg i en rekke ulike helsetiltak, men tuberkulosearbeidet stod sentralt. Helseheimen i Namsos, tatt i bruk 1. november 1926, var et av disse tiltakene. Anlegget ble karakteristisk nok lagt utenfor tettbebyggelsen, på stedet Bjørum, men nært Namsos sykehus. Det var ca 116 tuberkulosehjem i Norge omkring 1930, og Namsos var blant de større med 47 senger. På mange måter fremtrer det som en standardinstitusjon i landets nordlige tuberkulosehistorie, med høye dødstall og mange unge rammede. En av disse unge var forfatteren Dag Skogheim som selv var innlagt på Namdals helseheim 1947-48, og har gitt en litterær beskrivelse av sitt opphold der.
Helseheimen var fram til 2007 en del av Sykehuset Namsos, og i bruk som barnehage. Bygningen ble i 2007 solgt til driverne av barnehagen.
Dagens situasjon
Bygningen ligger et lite stykke fra Namsos sykehus. Omgivelsene er fortsatt halvveies en skogtomt, og selv om annen bebyggelse har kommet nærmere fremtrer den ytre rammen som nokså intakt. Bygningen er i bruk som barnehage.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygningsmessig fremstår helseheimen både tidstypisk og særpreget; Den eldste bygningen er en 2,5-etasjes panelt trebygning med en hovedfløy og en kortere sidefløy, med en del dekorative elementer bla. ved inngangsparti. I forlengelsen av sidefløyen er oppført et to etasjes murbygg. De eldste delene er i autentisk stand når det gjelder eksteriør, bortsett fra at bare fundamentene gjenstår av de karakteristiske gamle kuringspaviljongene. All ytre kledning, taktekking og vinduer er trolig opprinnelige. Innvendig er hovedstrukturen delvis intakt og også visse deler av interiøret. Nordfløyen er svært autentisk både innvendig og utvendig.