Beskrivelse fra lokalitet:
Skipsvrak påtruffet ved anleggsarbeid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skipsvrak påtruffet ved anleggsarbeide . Klinkbygget. Flyttet ut av byggegropa og dokumentert før redeponering i Farrisvannet.
Gressåmoen gård ligger i Snåsa kommune inn mot grensefjella til Sverige, om lag fem mils vei fra de sentrale deler av bygda. Den ligger på en grusterrasse mellom elvene Gressåa og Luru. Gården grenser til Gressåmoen nasjonalpark.
Fra gammelt av gikk ferdselsveien mellom Snåsa og Lierne over Gressåmoen. Fordi veien over fjellet var lang, var behovet for overnattingssteder stort. Gressåmoen ligger midtveis og var derfor et naturlig stoppested. Det har antakelig stått ei kvilestue her allerede på 1600-tallet. Lenger øst for Gressåmoen tyder navnet Gamstugguhaugen på at det har vært samisk bosetting og bebyggelse i området. Alle stoppet underveis på Gressåmoen for å hvile og tilbringe natta der. Det fortelles at opptil 40 mann kunne overnatte der samtidig, og 20 hester kunne stå på stallen samtidig. At gården ble brukt som skysstasjon og overnattingssted for ferdafolk, skilte Gressåmoen fra de vanlige fjellgårdene. Av den grunn hadde de her uvanlig store hus både for mennesker og dyr. Da Lierne ble skilt ut som eget prestegjeld i 1871 og ble egen kommune i 1874, avtok reisevirksomheten merkbart. Og da det i 1892 ble åpnet mellomriksvei Norge - Sverige over Sandøla, ble det snart slutt på den økonomiske forbindelsen mellom Snåsa og Lierne, og ferdselen over Gressåmoen ble ubetydelig.
Mot slutten av 1800-tallet ble imidlertid Gressåmoen kjent ut over landegrensene som et av Europas beste elgvald. Her kom elgjegere fra både inn- og utland. Å ta imot losjerende hadde folka på gården mye erfaring med, og eieren av gården på denne tida var også jaktlos og kjentmann i tillegg til å huse jaktgjestene.
Gressåmoen og området innover fjellet er fra gammelt av sørsamisk område. Det har vært benyttet til reindrift i alle fall siden 1500-tallet og sannsynligvis før det også. Den første tida var forholdet mellom samer og bumannen på den nyetablerte fjell-gården ikke av det beste. Rundt århundreskiftet 18-1900 var forholdet til samene langt bedre. Var det storm og uvær i fjellet, trakk samene ned til Gressåmoen der det var lunt. Nils Gressåmo (1875-1945) som eide gården, hadde ei tid også rein selv, opptil 15-20 dyr, og ei tid gjette han dessuten rein for samene.
Gressåmoen gård var i drift fram til 1947 og ble fraflyttet i 1954. Da flyttet eierne ned til bygda og bodde siden på gården bare om sommeren. Fra 1979 og utover på 1980- og 1990-tallet er husa på gården blitt restaurert med offentlige tilskuddsmidler. Bygningene er satt i stand, og turister som tar turen inn i nasjonalparken, har om sommeren mulighet til å få servert rømmegrøt på gården.
Bygningene som står på Gressåmoen i dag, er i hovedsak fra 1800-tallet. Bygningsmassen består av to store våningshus, driftsbygning og flere mindre bygninger.
Gressåmoen er en helhetlig bevart fjellgård med bygninger og tilhørende ryddet innmark med en rekke dyrknings- og rydningsspor. Gressåmoen er representativ for fjellgårder i marginale innlandsområder. Den viser nybygging og etablering i tidligere udyrkede innlandsområder og er en av mange fjellgårder som ble ryddet på slutten av 1700-tallet. Gården representerer et vanlig fenomen som er blitt sjelden, samtidig som bebyggelsen fikk spesiell utforming og størrelse på grunn av gårdens beliggenhet og funksjon som overnattingsplass og knutepunkt langs en gammel ferdselsvei. Gressåmoen representerer også ei spesiell kommunikasjonsmessig historie i de indre delene av Trøndelag. Samisk bosetning nær gårdens innmark viser sammenhengen og kontakten mellom disse to folkegruppene, og at gården var en møteplass mellom samer og nordmenn i dette fjellområdet. Det viser også de nye fastboende og deres forhold til den sør-samiske befolkningen som hadde holdt til i området i århundrer, og som fortsatte å bruke sine tradisjonelle områder også etter at gården var etablert. Det er en rekke samiske kulturminner, blant annet i form av bosettingsspor, rundt gården.