Feltet inneheld følgjande gravhaugar: Nedstehaugen, Fetts fk.nr. 1/1, ligg15 m frå terrassekanten og på bnr. 26, lengst i NO. Haugen er 18 m i tvm., 1,75 m høg, men no noko utplanert. Haugen er dekka med tjukk torv og svært tilgrodd med kratt. Storhaugen, Fetts fk.nr. 1/2, går i eitt med kanten og ligg 15 m VSV for 1. Han er 30 m i tvm., 3 m høg, bygd av sand og ein og annan stor stein. Haugen vart utgraven 1882 av A. Lorange og ettergraven 1923 av Johs. Bøe. Truleg høyrer heile funnmaterialet til same grava, den som i 1923 vart funnen 3-4 m frå vestre haugkant. Her var ein mannslag kiste av kantsette heller, orientert NO-SV, med ei kvinnegrav frå eldre jernalder. Haugen er restaurert og er no tilvaksen med tjukk torv. Det står elles nokre furer og bjørketre på haugen og det veks ein del kratt langs kantane. Vetlehaugen, Fetts fk.nr. 1/3, låg på bnr. 20, markert berre som ei høging i lendet, 30 m SSV for 2. Under registreringa var det vanskeleg å erkjenne også denne høginga. Haugen var i si tid 15-20 m i tvm. Haugen Fetts fk.nr. 1/4 ligg 10 m frå kanten, 40 m S for 2. Han er 20 m i tvm. og 3 m høg. I toppen er ei 5 m vid grop. Haugen er tilgrodd med lyng og det veks mykje kratt på og rundt haugen. Haugen Fetts fk.nr. 1/5 ligg på bnr. 16, 15 m S for 4, 40 m frå terrassekanten. Han er 20 m i tvm. og 2,5 m høg. I toppen er ei djup grop. Haugen er mykje overgrodd av kratt. I NO er kasta inntil ein del rydningsstein. I SV-skråning er planta 3 epletre. Haugane 4 og 5 er kalla Eirikshaugadn. Haugen Fetts fk.nr. 1/6 ligg 30 m V for 5, heilt ute på kanten. Han er 25 m i tvm., opphavleg snautt 4 m høg, men no utjamna til 2,5 m høgd. Det gror gras på den nesten snaue, flate toppen, elles er det ein del kratt rundt. Haugen vart utgraven og restaurert 1882 av A. Lorange. Haugen var bygd med sand over ei 1 m høg, flat kjernerøys, som ikkje nådde nærare kanten enn 2 m. Langs nordre haugkant gjekk ein 12 m lang steinmur. Om lag 2 m S for røysmidten var på botnen bygt eit rundt rom med mura vegger. Golvet var ei rund helle og taket var ei helle. Rommet var ein snau meter i tvm. og drygt 1 m høgt. Kjernerøysa lyfte seg nett over rommet til 1,75 m høgd. Gravfunnet, ei brend mannsgrav frå eldre jernalder, hadde vore innpakka i never eller lagt i nevertine. Haugane 4-6 vart kalla Rognaldshaugane etter bruksnamnet Rognaldsgarden før jordskiftet. Haugen Fetts fk.nr. 1/7 ligg 10 m SV for 6, på Voll bnr. 4, heilt ute på terrassekanten. Han er 25 m i tvm., 3 m høg, svært øydelagd i toppen og mykje tilgrodd med kratt. I sjølve haugkanten i S vart ei hellekiste utgraven i 1913 av Haakon Shetelig. Ho var mannslang O-V, med tjukke heller og ujamnt helletak. Her vart konstatert tre gravleggingar, alle frå eldre jernalder. Grav 1 på botnen inneheldt ei ubrend kvinnegrav (+ barn ?) med hovudet mot O. Grav 2 inneheldt ei brend dobbelgrav som var innlagd etter at sakene frå grav 1 var sopte saman i austre ende. Grav 3 inneheldt ei ubrend mannsgrav med hovudet mot O. Haugen Fetts fk.nr. 1/8 ligg på terrassekanten 9 m SSV for 7. Han er 18 m i tvm. og 2 m høg. Toppen er avskaven mot NV. Haugen er grasgrodd og ein del tilgrodd med kratt. Haugen vart utgraven og restaurert 1882 av A. Lorange. Han var bygd av store steinar under moldblanda sand. På botnen litt O for midten låg ei bålmørje dekt av mindre rullesteinar. Her låg grav 1 som inneheldt ei brend mannsgrav frå eldre jernalder. Grav 2 låg tett utanfor vestre haugkant og inneheldt ei mannsgrav i båt frå yngre jernalder. Kjelhaugen, Fetts fk.nr. 1/9, ligg på terrassekanten 7 m SSV for 8. Han er18 m i tvm. og 3 m høg. Han er sterkt skadd i toppen, grasgrodd og mykje tilgrodd med kratt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble funnet en steinalderboplass i området med mange artefakter og flintavslag. Steinalderlokaliteten strekker seg over det meste av innmarka i planområdet med stor konsentrasjon på denne nordlig del hvor blant annet ble det funnet en hel flintspiss (pilspiss) med retusj. Slike pilspisser er datert til mellomneolitikum. Det var også stort konsentrasjon av flint på denne sørlige del av innmarka hvor blant annet ble det funnet en flintskraper.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble funnet en steinalderboplass i området med mange artefakter og flintavslag. Steinalderlokaliteten strekker seg over det meste av innmarka i planområdet med stor konsentrasjon på denne nordlig del hvor blant annet ble det funnet en hel flintspiss (pilspiss) med retusj. Slike pilspisser er datert til mellomneolitikum (Johansen 2004: 145-148). Det var også stort konsentrasjon av flint på denne sørlige del av innmarka hvor blant annet ble det funnet en flintskraper.
Beskrivelse fra lokalitet:
Park i landskapsstil
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Park på 20-25 dekar, opprinnelig myrlendt område som ble utfylt med ballastmateriale. Parken i landskapsstil anlagt av tysk utdannet gartner, sjeldne trær, løvhytte borte men paviljong på fjellknaus ut mot sjøen velholdt. En liten brønn i klosterstil bygget over en svovelkilde som i gamle dager ble oppsøkt av bl.a. astmatikere. Sies i 1960 å være det beste eksemplet på vedlikehold og landskapsstil i Agder-fylkene. Planteliste (Nordhagen?)skal finnes. Verneverdi: Nasj. - 3; reg. - 3. Tilstand: ca 1960 - 4; ca 1985 - 4.
Beskrivelse fra lokalitet:
Byhage, del av gammelt hagebelte, har opprinnelig gått nesten helt ned til sjøen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Regelmessig byhage, del av gammelt hagebelte. Mot NV langs Dronningens gate avgrenses hagen av en lindeallé som går helt ned til sjøen, opprinnelig en paviljong med søylefasad vinkelrett på alléen. Paviljong nå borte, den nedre delen av hagen ødelagt av jernbanelinje, den øvre del restaurert. Hagen omgitt av høyt tregjerde. Ingen planteliste. Verneverdi: Nasj. - 2; reg. - 2. Tilstand: ca 1960 - 2-3; ca 1985: 0
Beskrivelse fra lokalitet:
Stor, romantisk landskapspark med kunstig tjørn, anlagt i 1874-1878 av Christianssand Byselskab v/ general Joseph Frantz Oscar Wergeland. Det står en statue av han midt i parken. Parken er mest kjent for plantningene av rhododendron og azalea, for planta trær av opptil 45 m høye graner og kjempeedelgraner og dessuten for planta trær av bøk, parklind, urtidstre o.a. I parken står det et hus, bygd 1878, brukt som kafé og tidligere også som oppsynsmannsbolig. Fra baksida av huset fører det 200 trappetrinn opp til utsikten på toppen av Ravnefjellet. Særmerkt er Ravnefjellet som hever seg som et 70 m loddrett stup langs parken.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Romantisk landskapspark, Norges svar på Butte Chaumont i Paris. Planteliste: Verneverdi: Nasj. - 3; reg. - 3. Tilstand: ca 1960 - 4; ca 1985 - 4.
Ca 100 m SØ for grav 462: Dyregrav/Tjæremile, oval, godt markert. Spredt furu rundt på volle Hvit og grønn mose og tyttebærlyng. Ytre diametr 7,50 m, indre diameter 4,50 m, dubde 1,00 m. Tidligere registrert av Nils Bjørn Wold Moe som tjæremile.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av 1 kullgrop, men ytterliger tre kullgroper ligger på den samme moen (se id nr 110494, 110495 og 110496).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær: 9,5 m i ytre dm, 6,2 m i indre dm. 1,0 m dyp med omkransende voll. Vollen er 30-40 cm høy og mest markant i V/SV. Bratte sidekanter med flat steinete bunn. Antydninger til trekull mellom steinene i bunn. Tilsvarer trolig Jacobsens R02.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av 1 kullgrop, men ytterliger tre kullgroper ligger på den samme moen (se id nr 110493, 110495 og 110496).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær grop uten markant voll. Nedgravningen måler 3,40 m i dm og er 50 cm dyp. Steinete bunn uten tegn til trekull.