Ligger i et «hjørne». Det er skrånende terreng på to sider av gropa. Terrenget leder naturlig mot gropa. Lyngbevokst furuskog.
Kontrollert juni 2024: Ligger på kanten av gammel elvevoll. Ser ut til å være en påbegynt tjæremile. Sannynlig påbegynt tapperenne i bakkekanten. Overgrodd av mindre furutre.
Heller under den nordlegaste av to steinblokker nær foten av svafjellet, med hellelagt golv og med liten livdemur på baksida, liggjeplass til 2. Nedgangen til helleren ligg i smòget mellom dei to steinblokkene og er vanskeleg å sjå på avstand. Var driftelege (felæger) frå 1700-talet til 1920 og slåtte vidare fram til 1930-åra.
Jernvinneanlegg, trolig fra eldre jernalder. Består av flere slagghauger og det som ser ut til å være rester etter fire ulike blestringsovner. Anlegget strekker seg over et område på minst 20 x 10 m, målt NV - SØ og NØ - SV. Anlegget ligger på en rygg, inntil en elvedal i sør. Se skisse i rapport av Oppland fylkeskommune 11. september 2007. Den nordlige delen av anlegget ligger ca 100 m sør for skjæringen mellom den gamle og den nye Kvitfjellvegen, der denne er lagt om. En del av anlegget ligger 6 m fra den nye Kvitfjellvegen og 15 m fra den gamle. I nord ligger rester av brent leire, trolig ovnsforing sammen med slagg. Dette er eksponert pga vegskjæring til den nye Kvitfjellvegen. Slagg og ovnsforing ligger mellom 3 - 4 m fra dagens vegskjæring. Slaggtypen består av store klumper, trolig fra en gropsjakteovn. Anleggene er derfor antatt å være fra eldre jernalder. Det ligger også mange større slaggklumper i skråningen ned mot den gamle vegen. En del av anlegget er gjennomskåret av den gamle traseen for Kvitfjellvegen og ligger på vestsiden av vegen. Det ligger en mulig ovn på toppen av en liten høyde, inntil en større slagghaug. Her er mye brent leire og ovnsforing. Til sammen ligger det kanskje minst fire ovner innenfor lokaliteten. Anlegget er ikke eksakt avgrenset på kart - har tatt med et noe større område, for å være sikker på at hele anlegget er med.
Heller med livdemur under steinblokk, plass til 2, men golvet står no under vatn. Ei veite som skulle veita ut vatnet, er enno synleg, men sokken i hop. Var driftelege frå 1700-talet til 1907.