Dette er objekt nr 190 i Statens vegvesens landsverneplan.
Brua har to stk. sveiste stålplatebærere som hovedbjelker med fem spenn, det største på 40 meter. Totallengden er 180 meter. En stålplatebærer består av stålplater sveiset sammen til en I-bjelke. Den er materialbesparende i forhold til valsede bjelker og egner seg for større spenn. Brudekket i betong er i samvirke med platebæreren, dvs. at det på toppflensen er påsveiset dybler som siden er støpt inn i brudekket. I tillegg er betongdekket utstøpt i seksjoner og midtre del av spennene er midlertidig oppspent under bjelkene mens den ferdige brua har permanent spennarmering mellom bjelkene over pilarene. Landkarene og pilarer i betong er fundamentert på trepæler.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Norsk Vegmuseum.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dette er objekt nr 246 i Statens vegvesens landsverneplan. Brua krysser over Rv 2 ved Matrand i Eidskog. Vegen går gjennom et tildels flatt furuskoglandskap. Brua er ei kjørebru med bredde 4,5 meter og lengde 35 meter.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fagverksbru/hengebru i kreosotbehandlet tre. Beslag av sink på horisontale flater. Se forøvrig lokalitetsbeskrivelse.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dette er objekt nr 214 i Statens vegvesens landsverneplan.
Brua er ei såkalt klaffebru eller vippebru, og har brubane som kan vippes opp slik at båter kan passere. Dette styres fra et kontrolltårn i betong som er plassert på bruas sørvestre side. Bruas byggematerialer er betong og stål, og på den ytre betongfasaden er det dekor. Landkarene er hule og brukes som verksted for reparasjoner på brua. I den ene pilaren er motor og drivverk for klaffene. Brudekket er betong, og bruas totale lengde er på 89 meter. På begge sider av kjørefeltene er det fortau. Brua har stålrekkverk og utplasserte flaggstenger. På bruas nordside er det undergang med belysning for gående, og på nordvestre side er plassert en statue av «Førstereisgutten». Ved siden av brua finnes rester etter brukar fra den eldre svingbrua. Brua er i dag en del av Rv 308.
Brua er ei bjelkebru med totallengde på 200 meter. Landkarene er av støpt betong forblendet med rød granitt, og brua hviler på 32 pilarer som er plassert i åtte rekker. Pilarene er 16 meter høye og bærer betongbjelker som understøtter en bruplate av armert betong. Brua har fire kjørebaner, to sykkelbaner og fortau på begge sider. Ved begge landkar går det gangveger under brua. Skråningene under brua er hellelagt. Brua har stålrekkverk. Langs rekkverket står lyktestolper og flaggstenger, i nord avsluttes rekkverket med skulpturerte felter i rød granitt, og i sør finnes opplysningsplaketter i bronse. Disse har også heraldisk utsmykning. Brua har enkelte skader i betongen. Den krysser Nidelva, og er del av hovedinnfartsåren til Trondheim sentrum fra sør.
Brua ble oppført i 1950-1951, og bruas utforming var et resultat av en landsomfattende arkitektkonkurranse som ble vunnet av A. Aas-Jakobsen, G.Blakstad og H. Munthe-Kaas. Brua var tidligere del av hovedferdselen gjennom Trondheim.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Dette vegminnet UTGÅR av Statens Vegvesens Nasjonale verneplan. Det var tidligere objekt 123-124 i SVV NVP.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Norsk Vegmuseum.
Fornminne: Kullgrop, rektangulær med tydelige voller. Gropa har flat bunn. Noe bjørk i søndre hjørne. Lett å se. Mål: indre bredde 4,00 m, ytre bredde 7,20 m, dybde 1,00 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dette er objekt nr 113 i Statens vegvesens landsverneplan.
Brua er ei kassebru av betong og den første i landet bygd etter prinsippet om «fritt frambygg». Brua er en del av fylkesveg 862 og forbinder Tromsøya med fastlandet. Den har en sentral plassering i Tromsøysundet, og er i sammenheng med Ishavskatedralen i Tromsdalen og Tromsdalstind landemerker for Tromsø. På Tromsøysiden kommer brua rett inn i byen, og på fastlandssiden inn til bydelen Tromsdalen under Tromsdalstind.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Brua er ei kassebru av betong av typen «fritt frambygg» hvor man ved hjelp av utkraget forskaling bygger seg frem mot midten. Bruas totale lengde er 1016 meter med 58 spenn hvorav det midterste er 80 meter og har en seilingshøyde på 38 meter. Brua har høy arkitektonisk verdi med sine slanke betongsøyler i par og i grupper på fire ved hovedspennet.
Dette er objekt nr 118 i Statens vegvesens landsverneplan.
Djeveldalsbrua, eller Djevledalsbekken bru, er ei sprengverksbru som ligger som en del av vegen gjennom Junkerdalsura og til riksgrensen. Brua var ei av fire sprengverkbruer som ble oppført på veganlegget gjennom Junkerdalen.
Dette er objekt nr 176 i Statens vegvesens landsverneplan.
Brua er ei steinhellebru bestående av 21 løp, og har en total lengde på 60 meter. Som rekkverk er det satt opp stabbesteiner, og brudekket består av støpte betongplater som er dekket av sand, grus og gress.
Det antas at brua ble bygd omkring 1800 med det formål at den skulle dekke lokalbefolkningens behov for å krysse Gyaåna. Da ny veg mellom Helleland og Gya sto ferdig i 1898 førte dette til større trafikk over brua, og det igjen førte til at brua bl.a. ble gjort høyere slik at ikke lenger høy vannstand i elven skulle hindre ferdselen. Trafikken over brua varierte i løpet av første halvdel av 1900-tallet. På midten av 1900-tallet begynte Statens vegvesen å ta ut grus i nærheten, og i den forbindelse ble det kjørt med større anleggsmaskiner over brua. Dette førte til store ødeleggelser og kjøring over brua ble stoppet helt i 1977. På 1980-tallet og igjen på begynnelsen av 1990-tallet ble brua istandsatt etter en stor flom, og det ble da lagt betongdekke på brua.
Vurdering: Med sine 60 meter er Terland klopp å regne for Nordens lengste steinhellebru. I 1993 ble brua foreslått på UNESCOs World Heritage List. Det må utarbeides spesifikke vernebestemmelser for Terland klopp.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.