Vegstasjonen består av en garasje, en kontorbrakke, et verkstedbygg og et sand- og saltlager. Bygningene er oppført over en tid på ti år. Bygningsanlegget brukes fortsatt som del av etatens driftsbygninger. Vegstasjonen fremstår som opprinnelig og er en typisk bygningstype for Statens vegvesen.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Dette er objekt nr 120 i Statens vegvesens landsverneplan. Sørelva består av en to-etasjes panelt tømmerbygning, samt en garasje. Oppsynsmannsbrakken har ny utvendig kledning, og et eternitt-tak er lagt oppå
det gamle. Bygningen er lite endret innvendig. Garasjen har ny utvendig kledning og ny port, og innredningen er i stor grad utstyr fra andre verdenskrig. Bygningene brukes i dag som velferdsbolig for etatens ansatte.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Statens vegvesen ved Norsk Vegmuseum.
Lokaliteten på Finnholmen består av en vegstasjon med fire bygninger. Vegstasjonen er bygd i 1945 og påbygd i ulike etapper frem til 1952. Se beskrivelse under enkeltminner.
Dette er objekt nr 227 i Statens vegvesens landsverneplan.
Vegstasjonen på Rollag består av to bygninger. I den ene bygningen er det innredet et mindre verksted og garderobe/vaskerom, og den andre bygningen benyttes til lager og spiserom.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Dette er objekt nr 126 i Statens vegvesens landsverneplan.
Vegminnet omfatter Kollstraumen bru og tunnel. Kollstaumen bru er ei hengverksbru som fører rett inn i tunnelen. Tunnelens portal har en omvendt V-form. Brua krysser Kollstraumen og ligger i en storslått natur. Like under brua ligger restene av et gammelt båttrekk med tørrmurer og smijernsrekkverk.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Straumbrua er ei utkraget stålfagverksbru med overliggende brudekke av armert betong. Vegdekket er asfalt. Landkar og de tre pilarene av betong er fundamentert på svevende pæler. Brua har en totallengde på 202 meter. På bruas vestre side er det bygd gang- og sykkelbane som er skilt fra kjørebanen med rekkverk. Alle rekkverk på brua er blåmalt. Brua inngår i dag i riksvegnettet.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Setesdalsvegen som køyreveg, Storstraumen brumiljø - 51-53 SVV NVP
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Dette er objektene nr 51-53 i Statens vegvesens landsverneplan.
Brumiljøet består av to generasjoner bruer over Byglandsfjorden. Steinhvelvbrua er bygd i 1914 i huggen stein og murt med mørtel. Brua har stålrekkverk med en endestabbe på hver side. Bruas totale lengde er 34,5 meter. Begge landkarene er i tørrmurt stein, og det sørøstre brukaret er gjenbrukt i den nye brua fra 1963. Steinhvelvbrua er ikke i bruk i dag. Slusebrua, bygd 1922, er ei bjelkebru med tre spenn à 9,5 meter og rekkverk av stål med endestabbe på hver side. Ett av bruspennene går over selve slusen, som er sprengt ut i fjellet, og de to andre spennene går over flomløp. De to landkarene og de to brukarene er bygd i tørrmurt stein, og fra brua går det trapper ned til slusen. Den nyere buebrua, bygd 1963, har et spenn med søyler som går opp til overliggende brubane. Underbygningen og brudekket er i betong. Brua har stålrekkverk, og måler 41,5 meter.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Dette er objekt 104 i Statens vegvesens landsverneplan.
Anlegget består av en verksteddel og en smie. Smien ble bygd i 1946, og har vært brukt som verksted frem til 1970. Bygningsanlegget er et typisk eksempel på en smie med verksteddel som var vanlig i etaten frem til omkring 1970. Den stadig voksende maskinparken krevde vedlikehold og reparasjoner, og her ble nødvendig smiarbeid utført. I dag brukes bygningene som verksted for ansatte i Statens vegvesen.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Norsk vegmuseum.
Dette er objekt nr 71-72 i Statens vegvesens landsverneplan. (Objekt 70 ble tatt ut av Nasjonal verneplan februar 2016.)
Bommestad vegmiljø består av seks generasjoner veger som alle har vært hovedveger gjennom fylket. De eldste ridevegene er spor etter hulveger, der flere parallelle vegfar ligger ved siden av hverandre. Vegene er slitt ned i bakken med opp til en meters dybde. Den første ridevegen som er kjent fra skriftlige kilder er ca. 1,8 km, og veggrunnen består av gress og grus. Vegen kan følges vestover mot Lågen, og nær elven er det lagt kavlebruer. Den er stedvis bygd opp med tørrmur. «Kongeveien» fra 1650 som var i bruk til 1808 er ca. 1,5 km, og vegdekket varierer fra sand og grus til asfalt. Stedvis er vegen skadet av vannerosjon. Den er delvis oppbygd i terrenget, og den nordligste delen brukes i dag som turveg. Den første ravegen fra 1808 er bevart i en lengde på ca. 500 meter og denne går i tilnærmet rett linje. Vegen har bred vegbane og brede, dype sidegrøfter. Den er oppmurt over terrenget, og veggrunnen består av gress og jord. Rester etter landkar fra brua bygd i 1808 er bevart. Den nye ravegen, også kalt Bommestadbakkene, overtok som hovedveg i 1873. Den er lagt i myke slynger med maksimal stigning på 1:20. Vegen er stedvis utvidet. Den er i dag asfaltert og del av Fv 169. Brua fra 1902 er ikke bevart. Den ble erstattet av ei fagverksbru i stål med overliggende kjørebane i 1959. Europavegen er lagt tilnærmet i rett linje. Bommestadområdet er i dag et mye brukt turområde, og det er skiltet med informasjonstavler.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.