Beskrivelse fra lokalitet:
Dette er objekt 255 i statens vegvesens landsverneplan. Fiskevollbukta gangbru er bjelkebru/kassebru av betong bygd i 1972. Brua med utsparing på 98 m svinger 160 grader over fire kjørefelt på Mossevegen ved avkjøringen til Fiskevollbukta. Brua strekker seg fra høyden over Mossevegen ned mot sjøsiden. Brua er en av flere gang- og sykkelbruer som krysser Mossevegen/E18. Brua ble bygd for å skape forbindelse mellom boligbebyggelsen og sjøsiden. SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gangbrua er en bjelkebru/kassebru av betong bygd i 1972. Brua har med sine slanke sirkulære søyler og svungne løp en viss eleganse. Den er 3, 9 m bred og har rekkverk av stål. Se forøvrig lokalitetsbeskrivelse.
Dette er objekt nr 128 i Statens vegvesens landsverneplan.
Brua er av typen fritt frambygg med dekke av betong. Bærebjelke er en kassebjelke i betong. Brua støttes opp av rektangulære pilarer i betong, plassert enkeltvis, og landkar i betong. En av pilarene står på en holme i sundet, Storholmen. Brua er 768 meter lang, med 10 spenn. Lengste spenn er på 160 meter med seilingshøyde 40 meter. Bruas bredde er 11,3 meter. Brua har rekkverk mellom gangbane og kjørefelt, i stål med standard føringsskinne. Ytre rekkverk av type sprosserekkverk.
Brua krysser den smale Saltstraumen i overgangen mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden, og binder sammen Straumøya med Knaplundsøya.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Dette er objekt 237, veggarasje, og 238, snøfreser, i Statens vegvesens landsverneplan.
Veggarasjen består av en trebygningen som i stor grad er uendret fra da den ble bygd. Bygningen inneholder et verkstedrom, to garasjeporter og et garasjerom med plass for brøytebiler, samt to mannskapsrom. I garasjerommet er det plassert en snøfreser av typen Peterfres fra 1943 (ID110595-2). Peterfresene arbeider ved at trommelen (skovlene) både skjærer løs snøen og kaster den ut gjennom utløpet i ett arbeidstrinn. De fleste av disse maskinene var i beltegående utførelse, som denne, men det fantes også en hjulgående utførelse. Opprinnelig hadde maskinen 2 stk. Ford V8 bensinmotorer á 75 hk, med elektrisk overføring til fremdrift, og mekanisk til frestrommelen. Vekt 12,5 t, fresbredde 2,46 meter. Kapasitet inntil 3000 m3/h. Senere er denne maskinen blitt bygd om til dieselmotor og hydrostatisk fremdrift.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
ENKELTMINNE FRA SKE: LAGERHUS
Vernevurdering:
Bevart i bygningen er også en snøfreser fra 1943. I stor grad original innredning.
Bygningen ble opprinnelig oppført på Elvevold i 1924, men ble flyttet til Hatteng i 1939. Det var daværende oppsynsmann Ole K. Kristiansen som tegnet boligen. Bygningen fungerte både som kontor og barndomshjem, og hadde en sentral funksjon i forhold til vegbyggingsprosjekter nord i fylket.
Bygningen er bevart med innredning fra omkring 1950-tallet. Den tidligere tjenesteboligen har ingen spesiell funksjon i dag.
Objektene 87-90 utgjør Minnesund kryssningssted. Miljøet ved Mjøsas utløp i Vorma representerer flere former for sundtrafikk som en ferjekai (87), en jernbanebru (88) og to bilbruer (89-90).
Minnesund jernbanebru fra 1925 er en fagverksbru bygd i stål og mur. Ferjetrafikken fra slutten av 1800-tallet ble nedlagt 1 januar 1926 da denne brua ble bygd. Brua fungerte som en kombinert jernbane -og bilbru fra 1925 til 1959 da dagens Langset bru ble bygd. Dette er en buebru (89) med bue av stål i hovedspennet. I 1993 ble det bygget en ny bjelkebru (90) i stål og betong (Minnesund bru) i forkant av OL på Lillehammer (dagens E6)
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Bergsøysundbrua er en lenke i fastlandsforbindelsen til Kristiansund der den undersjøiske Freifjordtunnelen, hengebrua over Gjemnessundet og fritt frambyggbrua over Straumsund inngår. Flytebrua har en spennvidde på 830 meter og med sidespenn en total lengde på 931 meter Brua som har en spesiell utforming er kun festet til land i hver ende, altså uten sideforankring, som var praktisk umulig på de aktuelle dyp (200-300 m). Kjørebanen er i stål og er en del av et helsveiset rørfagverk i stål. Fagverket ligger i en horisontal bue og hviler på separate lettbetongpongtonger med avstand ca. 100 meter. Strøm, bølge og vindkrefter tas som trykkeller strekkrefter i buen. Ved hvert landkar føres kreftene gjennom et spesialkonstruert forankringsstag, et tykkvegget spesialsmidd stålrør, som gjør at brua får nødvendig fleksibilitet bl.a. i forhold til å ta opp bevegelsene fra tidevannet.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Dette er objekt nr 56 i Statens vegvesens landsverneplan. Grenlandsbrua er en del av Brevik brumiljø. Se Askeladden ID 110592 for mer informasjon.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
På ei lita flate som sannsynlig har strekt seg nordover under dagens bruksbygg og vestover mot eksisterende bolighus, ble det registrert et bosetningsområde. Funn av to mulige stolpehull, 5 kokegroper av varierende størrelse, 10 keramikkbiter og flint.