Samling av tre nausttufter bygd av stein, samt to groper med voller som enten kan være tufter eller som kan være kullgroper eller liknende. Dette kan kun avgjøres ved en nærmere undersøkelse av lokaliteten.
Karl Olseng sier at det har vært en ganske stor røys, men har nå blitt fjernet til hytter. Det er nå bare enkelte mindre rullestein igjen og et par større bruddstein. Røysa har vært opplagt på fjellet. D 5-6m. Påvist av Inger Johanne Olseng, Ullerøy, Skjeberg.
Mai 2022, TC, VFK: Befart og geometri flyttet. Tidligere plassert ved nr. 152, men der var det absolutt ingenting som passet med beskrivelsen. Nåværende plassering er på det høyeste punktet på åsen, og her ligger det også noen steiner som matcher tidligere beskrivelse. Tvilsomt om dette er rester etter en gravrøys, men ikke utelukket. Det vil nærmest kreves en totalgraving av de sparsomme restene for å kunne avklare om dette er rester etter en gravrøys, Minnet har derfor fortsatt status som "uavklart".
Steinalderlokalitet. Funn av slått flint, kvarts, skjørbrent stein og trekullholdig sand på en skjermet flate orientert Ø-V med gode havneforhold i begge ender. Funn i 5 av 7 prøvestikk. Noe omrotet pga jordbearbeiding. Jfr. museumsnr. T27592.
Beskrivelse fra lokalitet:
Avflatet gårdshaug 55 x 40 m, orientert SV- NØ. Haugen er opptil 2,0 m høy mot sjøen, ellers er tykkelsen 0,5 - 1,0 m . Gårdshaugen har klare spor etter potetland, åkerfar og kjellermur på flaten, men synes godt bevart i skråningen mot sjøen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Avflatet gårdshaug 55 x 40 m, orientert SV- NØ. Haugen er opptil 2,0 m høy i nedkant mot sjøen. Stikk med jordbor viste 1,0 m tykt torvblandet svart kulturlag (så langt boret rakk).
2 steinringer
2.07.2024: Oppdatert geometri av Innlandet Fylkeskommune. Det ble ikke gjennomført en kontrollregistrering, men kun oppmåling med C-POS feilmargin +/- 0,2 meter. Det ligger trolig flere steinringer på flata enn det ble opprinnelig registrert, men er dels gjengrodd.
Lokaliteten består av tre ulik jorder som ligger I en slakk bakke ned fra veien. Røysene er delvis plassert etter lanskapets topografi. De varierer en del I størrelse og form. Man kan heller ikke utelukke at noen av røysene kab være gravrøyser.
To klart markerte tufter som er best synlig på grunn av vollen som markerer ytterkanten av tufta. Den ene (tuft A) ligger noe opphøyd i terrenget, er rektangulær til oval og måler ca 9 x 16 m ytre mål og 5 x 9 m indre mål. Den andre tufta (tuft B) ligger på flate ca 3 m Ø for tuft A og er mindre og har kvadratisk form. Den skiler seg også ut ved at det er brudd i vollen mot Ø. Massene består av sand. Det ble ikke påvist nevneverdig med trekull i tuftene ved stikk med jordbor. Tuftene synes å være relativt godt bevart.