På 114/31 ligger et 2m br og 1m høyt steingjerde, 1m NØ for veikanten. På 114/17 finnes en del steinrøyser av forskjellig karakter. N for Nilstorpet og Ø for veien sees fire tilnærmelsesvis runde steinrøyser, som måler 4-5m i diameter, er 0,3-0,5m høye og flate. De har en randkrets bestående av store stein innenfor hvilken der er fyllt opp med mindre stein. Den V-ligste av de fire ligger bare 2,5m fra veikanten, mens de øvrige befinner seg 10, 15 og 25m lenger inne i granskogen. Ca 15-20m NØ ligger det en avlang steinrøys med målene 1,75 x 1 x 0,5m. Hele herligheten er beliggende ca 160m N for innkjørselsveien til Nilstorpet, og 340m S for Helgebergekrysset. Ca 20m N for disse, men på V-siden av veien ligger en jordblandet steinrøys 1m fra veiekanten. Denne er 1m bred og nesten like høy. Litt lenger mot S, rett Ø for veiekanten, finnes enda en steinrøys. 15, 40 og 50m S for veien til Nilsbråten ble registrert enda tre runde og flate røyser. De er av ca samme størrelse som de øvrige, og ligger 8-10m Ø for veien. S for dette, på 114/33, finnes et steingjerde langs veien bak hvilken det ligger en kuplet steinrøys. Ca 60m lenger mot S på samme gnr/bnr, sees tre store rydningsrøyser i kanten av et dyrket jorde, 3.10m fra veien. Endelig ligger det et ca 100m langt steingjerde langs veien V for Nordgar'n 115/4.
Varde, trolig veiviservarde. Varden, som er bygd av til dels meget stor stein, står øverst i et skar som er en av få muligheter for å komme ned til Lyngvannet fra Meåsen.
På en liten slette i kanten av Slettehei står to større, reiste heller. De er fundamentert i hver sin lille røys. Hver av steinene er ca. 1 m høye og inntil 0,5 m brede. Like ved ligger en lignende helle som også kan ha stått på høykant tidligere. Det er bart fjell på stedet. Edgar Andresen, som påviste lokaliteten, kjente ikke til at det er bevart tradisjon om hva slags kulturminner dette er. Typologisk må de regnes som bautaer.
"Et stykke fra Kongshaugen ligger en haug som heter Komlehaugen. Sagnet forteller at i begge disse haugene holdt de underjordiske til. Det skulle etter sagnet ha vært usedvanlig stor trafikk mellom småfolket i disse to haugene. De hadde det travelt med å fare frem og tilbake hver eneste natt. Det fantes underjordiske ganger eller veier som småfolket selv hadde laget, men tidlig på morgensiden gikk alle til Kongshaugen eller Rishaugen, som var stamkvarteret." Komlehaugen er en naturlig haug. I Rygh: "Norske Gaardsnavne" står det at Kumlevoll i Gyland tyder Kongevoll. Analogt kan Kumlehauen tyda Kongehauen.