Rektangulær lav forhøyning. Temmelig klart markert. Begrenset av stein langs sidene. Urørt. Gressvokst. L NV-SØ 11m, br 6m, h 0,3-0,4m. Kan være hustuft. Kan være litt usikker som fornminne. NIKU, 2004/2009: Det ligger ikke en steinlegning på det avmerkede stedet. 10m mot NØ ligger en del store rundkamp. Ikke gravrøys eller tuft.
Tuft, ca 3 m i diameter, ca 0,5 m høy. Veggvoller av jord, utgang mot NV, noe stein kjennes i vollen mot NØ innenfor åpningen. Noe trekull sentralt i tufta, påvist ved sondering.
Her er to steinsettinger, en steinring, diam. 6 m. og ei hustuft, rund, diam. ca. 4 m. med et større avslag i grov kvartsitt liggende i dagen. Hustufta ligger lengst NØ i feltet og ca. 35 m.o.h. Feltet ble bare raskt befart da tida var knapp.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fangstanlegg. Diverse groper på terrasse 5 m. høyere enn veien. Området ble bare observert fra bilen og må registreres nøyere.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ukjent antall da området ikke har blitt detaljregistrert.
VANG (ÅSEN), gnr. 37 (= 205) Vang (Åsen sogn). Nedlagt kirkested. Eldste omtale av kirken er i 1432 (Wangs kirkie AB s. 123). Kirkegården og tuften etter Vang kirke ligger tvers av veien/nord for tunet på (gnr. 205) Vang (stiplet på ØK). Den gamle kirkegården fra før 1860 er fortsatt inngjerdet, og svillsteinene fra den yngste kirken er godt synlige. En liten støpul er satt opp i sørøsthjørnet av kirkegården, og på det gamle alterstedet står nå et friluftsalter. Schøning (II:39) noterte i 1774 kun følgende: “Omtrent en Mil fra Næs ligger Gaarden Vang, og der en Kirke, som er Annex under Frosten”. Kirken Schøning omtalte ble sannsynligvis oppført i første halvdel av 1600-tallet. En akvarell fra 1858 viser en bordkledd, rektangulær tømmerkirke med et smalere, rettavsluttet kor og med takrytter over skipet helt i vest. Ut for koret mot sør ble det bygd til et ørlite sakristi i 1646. 1600-tallskirken ble revet i 1860, samme år som ny kirke i Åsen stod ferdig på (44= 212) Vedølan vestre – en drøy kilometer mot vestsørvest. En betingelse for å få oppføre ny kirke var at kapellet på Lo lenger vest i annekssognet samtidig skulle legges ned. Under et fryktelig uvær julenatta 1902 brant nykirken som følge av lynnedslag i tårnet. Ny kirke stod ferdig på samme tomt i 1904, også denne en langkirke av tømmer. I 1589 lå kirken på Vang som anneks under Logtun hovedkirke i Frosta prestegjeld, og det skulle holdes tjeneste på Vang hver tredje helligdag. Åsen var anneks under Logtun også i 1774 og 1900 (Brendalsmo 2006:576 m/ref.). 5 februar 1433 var erkebiskop Aslak på visitas i Vang kirke (DN V:624). At avtalen i 1433 om Mikkelskorn ble undertegnet apud ecclesiam Wangh kan antyde at det da ikke var prestebol til Vang kirke, dette til tross for at Vang lå med bygsel til mensa ved hovedkirken på Logtun i seinmiddelalderen. På den annen side betyr dette trolig at gårdens funksjon som prestebol var opphørt og at den ble bygslet bort, i og med at Vang på et tidspunkt i seinmiddelalder ble lagt som anneks til hovedkirken på Frosta. Den gamle kongevegen gjennom Åsen går tvers gjennom Vanggårdene, langs sørsiden av kirkegården og ned til det gamle fergestedet ved Nes. Mht. fornminner skriver Klüwer følgende (1823a:77): “Gjennem hele Aasen (Annexet til Frosten) findes, næsten ved hver Gaard, Kæmpehouge af forskjellig Slags”. Et par hundre meter nordøst for husene på Vang observerte Petersen på 1940-tallet en stor steinblandet gravhaug, og 80-90 klinknagler fra en ubrent båtgrav ble funnet ved dyrking nær gårdstunet (Mo 1982:37). Snaue 100 m sørøst for den gamle kirkegården ligger det i dag en stor gravhaug. Det er mulig det er denne som omtales hos Herje (1989:77). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Eldre beskrivelse:
Vang Kirkested, med middelalderkirkegård. Ligger rett N for dagens tun på gården Vang. Det gamle tunet har ligget rett Ø for kirkestedet, NØ for dagens gårdstun. Var den første sognekirka for Åsen, og den første kirka antas å ha vært ei stavkirke, reist omkring år 1200. Denne kirkebygningen ble trolig erstattet av en ny i første halvdel av 1600-tallet. Muligens var det denne neste kirkebygningen som sto på Vang frem til 1858. Nevnt i Aslak Bolts Jordebok fr første del av 1430-åra samt i Olav Engelbregtsons eiendomsregister fra 1530-åra. Var en del av Frosta prestegjeld. I Trondhjems reformats av 1589 står det om Vang at den skal ligge 5 fjerdinger øst for Logtun (hovedkirka, Frosta), og til den hører 21 bønder. Vang kirke hadde eiendomsrett til og inntekter av en rekker gårder. I 1661 var følgende eiendommer: I Åsen: Melhus, 12 marklag. Nonstad, 12 marklag. Grenne, 8 marklag. Vedul, 4 marklag. Augdal, 12 marklag. Undlien, 12 marklag. Leangen, 4 marklag. Inderøyen, 6 marklag. Holing, 1 øre. Mossing, 1 øre. Hammer, 2 øre. Hojem (Haugen), 4 marklag. Strømmen, 4 marklag. Hellem (Viken), 4 marklag. Alle disse partene var uten bygselrett. I tillegg kom følgende gårder med bygselrett: Sannan, 1 øre 12 marklag. Følke, 1 øre 4 marklag. Hiberg, 1 øre. I andre bygder: Klefsås i Hegra, 4 marklag. Husbyn i Hegra, 6 marklag. Røkkesaunet i Skatval, 6 marklag. Rustgården i Skogn, 12 marklag. Fostad i Skogn, 4 marklag. Skjervesaunet i Skogn, 16 marklag. Lynan i Skogn, 1 øre. Ronglan i Skogn, 12 marklag. Lello i Skogn, 12. Alt dette var gårdparter uten bygselrett. (informasjon her er tatt fra Vudduaunet og Langås 2004, nevnt under kilder).