Beskrivelse fra lokalitet:
RØVIK, gnr. 35. 36 (=352. 353) Røvik (Ytterøy sogn). Nedlagt kirkested. En kirke på (gnr. 353) Røvik er nevnt på to steder i Olav Engelbrektssøns jordebok i 1533 (Rørwiick, OE s. 65, 84), og i 1589 (Thr.R. s. 48) da den ble bestemt lagt ned fordi den lå for nær hovedkirken på Eid. Kirkens landskyld og tiende ble ved nedleggelsen lagt til hovedkirken. Schøning skrev i 1774 (I:243) om kirkestedet: “Dens Kirkegaard har været, hvor Gaardens have nu er, der for det meeste er forfalden, uden at deri endnu staaer en Hob Kirsebær-Træer. Gaarden ligger meget smukt og fordeelagtigt, og er en af de beste paa Ytterøen”. Klüwer hadde i 1823 muligens selv vært på stedet, eller i alle fall hatt kilder utover Schøning, for han skrev at hagegjerdet/ kirkegårdsmuren “er paa sine Steder 2 ½ Alen høi [1,6 m], og paa den ene Side 100 Alen lang [62,75 m] (…) en Kirke, hvoraf Kjelderne endnu benyttes under Gaardens Huse”. Det er vel rimelig å oppfatte at det var kirkens fundamenter som var blitt gjenbrukt som grunnmur i et av gårdshusene. Det gamle hagegjerdet/ kirkegårdsmuren ble av grunneierne på 1990-tallet sagt fortsatt å være intakt, og det var da fortsatt frukttrær som opptok plassen på den gamle kirkegården. Tidlig på 1900-tallet ble det funnet skjeletter i hagen under jordarbeider. Hagen eller kirkegården avtegner seg som en terrasse med klar avgrensning på tre sider. Der hvor kirken etter tradisjonen skal ha stått, rett opp for kirkegården, var det tidligere en tilsvarende terrasse 3 m høyere opp. Da det ble bygd et nytt bolighus på stedet for kirketufta i 1985 forsvant de klare konturene av denne siste terrassen ved at det ble fylt masser inn over den nordvestre/øvre del av kirkegården i en bredde på 4-5 m. Det ble ikke gjort funn under byggearbeidene (Brendalsmo 2006:622f m/ref.). I et vedlegg til Aslak Bolts jordebok i 1432 (AB s. 110f) finnes det en utførlig beskrivelse av tilstanden på gården på det tidspunkt erkebiskopen gjorde Røvik til en av sine avlsgårder (grangias Curie). Avlsgårdene ble benyttet som oppsamlingssted i regionen for landskyld og andre inntekter. Det finnes ingen indikasjoner på at det skal ha vært prestebol til kirken på Røvik. Schøning har ingen opplysninger om fornminner på Røvik, mens Kraft (1835:94) skriver at det i gårdens utmark fantes gravhauger. (Kildegjennomgang til registering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Eldre beskrivelse:
Kirkegården tilhørende Rødvik Kirke. Murene skal trolig være under der husene står. Gården var i sin tid tilhørende Erkebiskopen, og er nevnt i Aslak Bolts jordebok. Kirkestedet ble nedlagt i 1589 og revet noe seinere.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Avgrensingen av kirkegården mot NV er uavklart, muligens skal den også ha omfattet nærmeste stående bygning, hvor kirken antas å ha stått, jf. ID 85346.
Kirkegård, omtrentlig omkrets. mur synlig i V, resten opparbeidet terasse. i dag eplehage. kirsebærhage nedenom.
Schøning skrev i 1774 (I:243) om kirkestedet: “Dens Kirkegaard har været, hvor Gaardens have nu er, der for det meeste er forfalden, uden at deri endnu staaer en Hob Kirsebær-Træer. Gaarden ligger meget smukt og fordeelagtigt, og er en af de beste paa Ytterøen”. Klüwer hadde i 1823 muligens selv vært på stedet, eller i alle fall hatt kilder utover Schøning, for han skrev at hagegjerdet/ kirkegårdsmuren “er paa sine Steder 2 ½ Alen høi [1,6 m] ... " Det gamle hagegjerdet/ kirkegårdsmuren ble av grunneierne på 1990-tallet sagt fortsatt å være intakt, og det var da fortsatt frukttrær som opptok plassen på den gamle kirkegården. Tidlig på 1900-tallet ble det funnet skjeletter i hagen under jordarbeider. Hagen eller kirkegården avtegner seg som en terrasse med klar avgrensning på tre sider.
Diameter: 7m. Høyde: 0,3m. Type: Rundh. Attributter: Pl gr. sirkul¿r forhøyning. mulig sterkt ødelagt gravhaug, med en svak forsenkning inn mot midten. Ligger mellom to mindre bergkoller, med utsyn mot VNV.
Diameter: 8m. Høyde: 0,5m. Type: Rundr. Attributter: Pl gr. gravrøys bygget på naturlig bergrygg. større løftestor stein observert rundt kanten. større avflatet søkke, og haugen er temmelig rasert.
Beskrivelse fra lokalitet:
Diameter: 14m. Høyde: opp mot 1,8m. Type: Rundr. Attributter: Pl gr. lokalitet for gravrøys hvor det ble funnet en gullring på 1960-t. funnet innlevert museum. kammer m. ring, brente bein og treverk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 14m. Høyde: opp mot 1,8m. Type: Rundr. Attributter: Pl gr. lokalitet for gravrøys hvor det ble funnet en gullring på 1960-t. funnet innlevert museum. kammer m. ring, brente bein og treverk, tommeltykt. kalt kronhaugen.
Dei funnførande prøvestikka er fordelt utover teigen, og truleg har dyrking over lang tid ført med seg funn. Ein kan imidlertid ane ein konsentrasjon av funn der det flatar ut nede ved vegen. Funna er stort sett gjort i matjordslaget eller blandingslaget med matjord og grus. Dette ligg over eit lag av sand og grus. Topografisk sett vil også flata oppe ved tunet vere ei god lokalisering for busetnad. Funnførande område ligg 6-14 moh.
Heller. åpning mot S. 4m. bred, 3m dyp og ca.1m. høyde. skal v¿re gjenstandsfunn fra helleren, men ikke noen funnet nevnt i den arkeologiske hovedkatalogen for Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Mulig gravkammer. steiner lagt opp i 1x1m. form, en del stein kan skimtes rundt. uviss funksjon og alder, men kan minne om gravkammer. stein kjennes rundt muringen med jordborr.
Fornminne X2: Utløetuft, sauekve. 3 prangende tørrmurer inntil bergvegg på knaus som utgjør den fjerde veggen. Veggene i tørrmur er inntil 1,5 m høye, og bygget av til dels meget store blokker. A: 4,5 x 6 m. Tufta er inntegnet på ØK-kartet.