Beskrivelse fra lokalitet:
Landmålingsvarde, bygd 1850.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Landmålingsvarde av høg orden.
Kjelde: Opplysningar frå Statens kartverk.
PÅ det høyeste punktet på Rishaugen stikker berget frem i dagen i en rygg, ca. 10 m lang N-S, 5 m bred og 2-3 m høy. På vestsiden av ryggen ligger en god del stein av gravrøystype, og steinsamlingen strekker seg opp på toppen av bergryggen hvor det bare er to-tre steinlag. Mot Ø er det en 2 m høy brattkant ned fra ryggen og ikke noe stein. Dette er trolig rester av gravrøys som har vært bygget omkring bergryggen, trolig bare vestre del av ryggen. Røysen har muligens vært 7 m i diameter og ca. 1 m høy. 8 m V for røysen, ved overgangen mellom flatere lende på toppen av morenehøyden og skråningen ned fra røysen, skal det være et hulrom i bakken. Dette kan være et gravkammer.
Lokalitetens avgrensing er uavklart. Geometrien baserer seg på lokaliseringen av kirketuften samt dette: FLØAN, gnr. 55-57 Fløan (Skatval sogn). I tidlig middelalder var Fløan sete for en lendemannsætt, men gården kom etter hvert i erkesetets eie og på 1430-tallet gjorde erkebiskop Aslak Bolt den til en av sine fem avlsgårder i Inn-Trøndelag (AB 113). Kirken stod på (gnr. 56) Mellom Fløan. Det middelalderske gårdstunet på Fløan kan se ut til å ha ligget litt sør for tunet på Mellom Fløan. Grunnmurer, brannlag og andre kulturlag ble observert under grunnarbeider på dette stedet under krigen (1940-45). Kirken stod der stallen på Mellom Fløan står i dag, og kirkegården finnes fortsatt der gårdstunet ligger. I 1564 ble kirken beskrevet som øde og i 1589 ble den bestemt nedlagt. Den ble likevel ikke revet, og bygningen ble i ettertid benyttet til bl.a. kornløe. I 1849-50 ble kirken revet og tømmeret gjenanvendt i en låve på gården. Da denne ble revet i 1908 ble tømmeret lagret, og fra 1928 har det ligget på Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg. Nylig ble prøver fra tømmeret dendrokronologisk datert til 1421 eller få år seinere. I og med at Fliodha kirkia nevnes 1432-33 (AB 34), bør det være erkebiskop Eskil (1404-28) som har latt reise laftekirken på 1420-tallet. Schøning beskrev situasjonen i 1774 som følger: [Capellet] seer ud, som et andet almindeligt Huus, er ei heller større; thi det holder kun 14 Alne i Længden og 7½ Al. i Breeden. Man vil mene, at dette kun er Choret af Kirken; men det er vistnok den heele Kirke; dette ser man af Bygningens Indretning; Bygnings-Maaden viiser ogsaa, at den er meget gammel. Stokkene ere her ei fældede ind i hinanden paa den nu brugelige Maade, men hugne omtrent firekantede, og lagde paa hinanden, samt i Hiørnerne sammenbundne, ei ved de nu brugelige Naave, men ved de saakaldte Sink-Naave, uden at enten Mosse eller andet saadant har været lagt mellem Naavene og Stokkene. Til des meere Størke ere store Træe-Nabber satte igiennem Naavene (...) Da man for nogen Tiid siden grov her i Choret, fandt man der 2de Liig-Kister. Denne Bygning er endnu temmelig i Behold, skiønt den er vist nok 200 Aar gammel, om ei meere, og har staaet uden al Bord-Klædning”. Kirken kan således beskrives med rektangulært grunnplan og samme bredde for både kor og skip. En korskranke har utgjort skillet mellom de to deler av kirken. Bygningens mål var ifølge Schøning 8,8x4,7 m, hvilket gir et golvareal på 41,4 m2. På sørveggen i skipet rett ved det sørvestre hjørnet har det vært en spisbuet portal. Det har også vært en liten dør inn til koret fra sør og muligens har kirken fått en vestportal i ettertid. Kirken har vært bygd i tømmer med en lafteteknikk nær opp til sinklaft. Taket var spontekt. I tillegg til den øvrige omtalte dekor skal det også finnes spor av innvielseskors (Brendalsmo 2006:552ff). Det finnes ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Fløan. Om fornminner i området der kirken stod noterte Schøning i 1774 (II:200): “Neden for denne Gaard [Fløan], og mod Norden derfra, staaer en stor Bautastein, liige for de 2de store Kiæmpe- eller Steen-Hauge, af hvilken den eene er 145 til 150 Skridt; men den anden noget mindre, 110 Skridt, i Omkreds... Noget længer hen, mod S.V. omtrent, ligger en meget stor Steen-Haug, endnu større, end førstommeldte”. Ut fra den oversikt over fornminner på (gnr. 55-57) Fløan som gis hos Leirfall (1970:173) og som innbefatter Schønings observasjoner, ser det ut til at samtlige kjente hauger, røyser og løsfunn er gjort vest for husene nærmere sjøen eller på åsen ovenfor tunet. Fløan ser dermed ut til å være et av de få kirkesteder i Trøndelag hvor vi positivt kan belegge at kirken ikke er blitt reist i direkte nærhet til gårdens førkristne gravfelt. Det er i dag ingen synlige fornminner i landskapet nær til der kirken sto. (kartreferanse: CO 129-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70 - oppdatert tekst 2016, Brendalsmo)
Eldre beskrivelse:
Fløan-kirka nevnes i 1520 som sognekirke. Tømmeret fra kirken befinner seg i dag på Trøndelag folkemuseum. Kiken skal ha stått under stalldelen på dagens driftsbygning og kirkegården skal ha ligget på gårdens tun.