Gårdshaug på en grønn flate ryddet for stein 50 x 35 m. Et svart sandig kulturlag ble påvist med jordbor. Ei gammetuft på toppen av høydedraget lengst S og to steinvorder på stranda i SV.
Røys 5,8 m i diameter, 0,3 m høg. Bygget av 0,1 - 0,5 m store stein i forsenkning i berget. Nylig plyndringsgrop i sentrum 1,8 x 0,7 m, 0,3 m dyp. Røysa er knapt er synlig og plyndringen har trolig skjedd ved hjelp av metallsøker.
NB! Ikke detaljregistrert. Fornminne X1: Ødegård med to tufter, steingjerde og en bekkekvern. På Rudlend er det fortsatt to hytter som er i bruk, men i området mellom og litt NV for hyttene, er det tydelige og flotte spor etter tidligere bosetning/ stølsdrift på Rudlend. Området er fortsatt preget av åpne og litt gjengrodde beiter, slåttemark og fossile åkre. Her er minst to tufter, og særlig en utmerker seg med stor størrelse og flere rom. I denne har det nok vært fjøs, for noen meter NØ for tufta går det en usedvanlig fin geil (fegate) motutmarka N for tunet. Geilen har retning mot NØ, men dreier etterhvert NVover, samtidig som den vider seg ut i en slags traktform, og ender til slutt i ei myr. Geilen består av to parallelle steingjerder av store steiner, bredde ved tuftene 4 m. Den andre tufta går mer i ett med terrenget, og murene her er mer som overtorvede voller med stein i dagen. Ruinen er ganske dyp innvendig. På kollen under Statnetts mastefeste N for Lauåsvatnet er det en steingard, og flere slike finnes SØ for vannet, fra S-siden av myra ved Tangen og videre i skråningen S-over. Her det minst 6 steingjerder (rydnings-). S for og høyere enn Lauåsvatnet ligger Stemtjønn. De er forbundet med en bekk. Ved utløpet fra Stemtjønn i N er det anlagt en liten demning. Ca 45 m N fra demningen, ned i bekken, ligger ruinene av ei bekkekvern med pillarer for akvedukt. Ruinene består av to murer som er parallelle med bekken, og som viser hvor kvernkallen har stått.
I 2014 ble heia mellom Store Kartmyra og Bjørnemyra befart i forbindelse med planlagt landbruksvei. Det ble da funnet to små skjerp i berget. De ligger med kort innbyrdes avstand i terrenget. Det er usikkert når og hva det er skjerpet etter, muligens molybden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ny beskrivelse, 30.06.2010, Sametinget: Steinsirkel, 10 x 11 meter, bestående av av 0,3-0,6m store steiner. På S siden går det et 65m langt steingjerde som begrenses i V av en N-S gående fjellknaus (naturlig sperre). Innhegningens/gjerdets bredde er 20-50m. Trolig brukt til gjerde for mindre dyr?!
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tidligere registrert som "trolig samisk offering" av L. E. Narmo. Ny beskrivelse 30.06.2010, Sametinget: Steinsirkel, 10 x 11 meter, bestående av av 0,3-0,6m store steiner. På S siden går det et 65m langt steingjerde som begrenses i V av en N-S gående fjellknaus (naturlig sperre). Innhegningens/gjerdets bredde er 20-50m. Trolig brukt til gjerde for mindre dyr?!
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig urgrav (gravrøys?) i rullesteinsstrand.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mulig urgrav (gravrøys?) i rullesteinsstrand - ikke oppmålt.