Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig gravhaug. Ved registrering i 1962 var haugen så godt som utkjørt, men man kunne se konturene. Haugen skal ha vært rund med en fordypning i midten. Haugen ble undersøkt i 1962. Det ble da ikke gjort noen funn etter gravanlegg, men haugen skal ha vært meget høy, og store mengder jord var fjernet før utgravingen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Usikker gravhaug.
Tuft på det høyestliggende flate partiet i Skårskaret, rett ved stien. Rund forsenkning ca. 3,5 m i diam. Kraftig gressvekst, vanskelig å se eventuelle voller. Jevn forsenkning med en stein midt i . Ca. 0, 3 m dyp
I østre side i Skårskaret mot Ursfjorden : Felt med to mulige steinaldertufter i gammel rullesteinsstrand ca 20 - 25 m moh. Tuftene er godt synlige og kun delvis dekket av mose.
På en bergknatt, ca 20 m opp fra den V-lige enden av moloen over Vennesundet. Felt bestående av 2 rundrøyser og 1 oval røys. Utsrekning ca. 6,5 x 23 m orientert NNV-SSØ.
Beskrivelse fra lokalitet:
En grop (R02). I S-kant av SV-hellende skogsflate - nå hogstflate. På kanten av flate der denne faller noe brattere mot SV.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En grop (R02). L NØ/SV 9,5 m. Br 8,5 m.
På åpen NØ-hellende flate. Kokegrop (R03). Gropa fremstår som en liten forsenkning. Prøvestikk i bunnen ga kull og skjørbrent stein. Gressbevokst. Gran langs kanten. Til tross for søk ble ingen ytterligere bosettingsspor påvist. N, V og Ø for R03 virker marka rydda.
På NØ/SV-gående flate og i skråningen SØ og NV for denne. Røysefelt (kalt R04). Ca 30 røyser. Orientert ØNØ- VSVM lengde 25 m, bredde 60 - 100 m. Feltet kan deles inn i en SV-lig og en NØ-lig del. SV-lige del: Om lag 15 røyser med diam 3-5 m. Hovedsaklig mellomstor rundkamp.Røysene ligger nede i jordsmonnet og er delvis overgrodd med gress og mose. På flata midt i SV-lige del ligger en grop av ukjent funksjon. Diam 1,5 m, dybde 0,3 m. Voll rundt hele. Vollens br. 0,35, h. 0,15. En bruddstein i midten. Jordfaste blokker mellom røysene. NØ-lige del: Minst 15 røyser. Disse er mer uregelmessige hva størrelse og steinsammensetning angår enn røysene i SV-lige del. De fleste av røysene ligger ned i jordsmonnet. I sentrum av NØ-lige del finnes en flate som tydelig er dyrka for få år siden (skravert på kartkopi). Røyser med til dels stor stein (flytta vha. maskin) i N- og V-kant av dyrkingsflata. Dyrking av denne flata har ødelagt det opprinnelige røysfeltet i denne delen. Mye småstein er lagt oppå røyser som skriver seg fra jernalder/middelalder rundt den nye dyrkingsflata. N for R04 virker grunnen rydda, men her finnes ingen rydningsrøyser.