1 fjernet rundhaug og 1 rundhaug. I følge Helliesen To lyngkledte rundhauger, der ligger ca. 10 skritt fra hinanden.Den sydligste er ca. 15 m i tv.mål og ca. 2 m h. Den er i østre side utgravet til bunns. Haugens eier foretok året 1900 en gravning i haugen. Han fant intet. I midten ble det senere av maleren Moe oppsamlet en del oldsaker, nemlig en korsformet bøylenål av bronse, odden av et spydblad av jern, bruddstykker av et par urner, en fingerring av gull og nedre del av et lårben til menneske.Disse ting innsendte han til Stavanger museum (S2311) Fjernet, lå på nå dyrket mark. Eieren sier at iflg. hans far eller bestefar, skulle det i NØ-del av haugen ha vært 2 graver, en mannsgrav og 1 kvinnegrav. mannsgraven var svært mye større enn kvinnegraven (Plasstil 3 okser ?). Det ble forøvrig funnet leirkrukker ?. Tyskerne hadde visstnok gravet i haugen bar ikke i NØ. Fjernet ca. 1950. Ca. 10 m Ø for den fjernede rundhaug ligger 1 rundhaug. den ligger ca.10 m Ø for løen på gården, helt opp tilet hønsehus og ca. 3 m V for steingard som skifter mellom bnr. 40 og bnr.14 haugen er klart markert i terrenget. Gresskledd På Sødel av haugen ligger en del boss. Få synlige stein. Stein og jord D. ca. 9 m H. ca. 1 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnsted for økseblad av jern. Funnet skal være gjort ved utkjøring av en haug. I kanten av haugen var det tidligere avdekket en steinkiste.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Økseblad av J. Petersens type E.
Funnsted for to slipesteiner. Funnet ved grøfting ca 1 meter nedi jorda/myra. Det ble også funnet noe trevirke. Funnet ble gjort i 1902. Funnet er tapt.
1 hustuft/gammetuft, ytre mål 10 x 6 m., dybde vollhøyde 0,5 m. Vollene er 2,5 m. breie 1,5 m. brei åpning i ene langvegg (S-sida). Et par meter sørvest for tufta er det også en eller flere mindre strukturer - vanskelig å skille ut p.g.a. gressvekst/store ildtuer. Gammetufta skriver seg fra tida etter evakueringa, og er altså en drøyt 50 år gammel. Dermed ikke fredet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Minnestein over vegarbeidar
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Minnestein over veganleggsarbeidar som datt i vatnet då vegen blei bygd i 1942, og som aldri blei attfunnen. Innskrift: Jøren (Jørgen) Johannes Tjørhom.
Gravfelt bestående av tre hauger på rekke. Haugene ble registrert i januar 2007. Det ble da definert tre gravhauger i rekke, med en fjerde mot vest.
Tidligere besrkivelse:
2007: Gravhaug Dato: 06.09.1975 Flyfoto, serie: 4539 L28 (R01) Tidligere idnummer: 1-004151 Beskrivelse: Lengst i N: 1. Rest av rundhaug. Ligger på en naturlig forhøyning i terrenget. En kant i N antyder haugens begrensning. Gressbevokst. D 12-15m, h ikke målbar. 40m N for 1 ligger en steinrøys av kampestein. Disse skal stamme fra haug 1. Kant i kant og S for 1: 2. Rundhaug. Klart markert. Utnytter en naturlig forhøyning. Bygd av grus og jord. Urørt. Gressbevokst. D 16m, h 1,5-2,5m. Kalles Kjempehaugen. Kant i kant og S for 2: 3. Rest av rundhaug. Uklart markert. Gressbevokst. D 15m, h ikke målbar. Iflg Lars T. Virak og Torkel Virak skal deres bestefar ha funnet en kobberkjele med brente bein i haug 1, nå bortkommet. Ifølge Nicolaysen ble haugen utgravd før 1745, og den inneholdt mye kol og brente bein. Ca 4m S for haug 1 ble C26548 Enegget sverd av jern, funnet. Leirkar med brente bein er også funnet på gården. Bortkommet.
Ytre mål 5,5x5m, indre 3x3m og 1m djup.. Funn av kol i midten og i sør. Ein aning kvadratisk i botn. Det er mykje stein i midten.
I topografisk arkiv nevnes det en kullmile som skal ligge ca. 200m sør for husene på Tårud. Kanskje dette er det samme?
Kolgropa ligg på vegen opp mot garden Kjøremslykkja ca 1,5km nord i dalen for Kvam. Ligg i ei sørvestvendt li med furuskog. Kolgropa har ein klår voll i sør og kvadratisk i botn. Ytre mål 6x5m, kassa er 2x1m og er ca 1m på det djupaste. Kol i midten og i sør.
Ca 30m NV for tidlegare registert grop på Permoen (9598895986). Gropa er lett synleg, då den er avkutta av vegen. Berre nordlege delen er att. Ytre mål er 5x3m, indre 2x2mm og 50cm djup. Truleg har gropa vore djupare, men vart nok attfylt ved vegarbeidet. Det er gjort funn av kol i midten og i sør