Vetehaugen het en stor gravhaug like Ø for tunet på Fidjeland. Det spøkte der. Haugen ble ødelagt i siste halvdel av 1800-tallet. I nærheten ligger iallfall en gravhaug som er tilnærmet rund, 19 m i diam. og ca. 1,2 m høy, registrert i 1998, ca. 120 m øst-sydøst for brua der fylkesvegen krysser Fidjelandsbekken.
3 gravhauger (2 av dem kalt Kartehaugane) lå tidligere i Ø-lige del av innmarken på Fidjeland. De er forlengst ødelagt av dyrking. Det ble funnet kull og aske i haugene. Kartfestingen er unøyaktig.
De to Kjempehaugane ble slettet ca. 1900. De lå på toppen av to morenehauger like N for Jogla, under foten av Brubakk, ca. 35 NNØ for Gulbrandsens pensjonat. Det ble funnet krukkebrot, aske og jernskrot i dem. Kartfestingen er unøyaktig.
På lok. Brubakk: 3 hauger. 1. Utenfor SØ-vinkel av steingjerde. 20 m N for 1: 2. Også ved steingjerdet. 20 m N for 2: 3. Like utenfor gjerdets NØ-vinkel. Kartfestingen er omtrentlig.
Et sverd skal ha blitt funnet på Knutsnes ca. 1865-1870. Det ble sendt til byen, dvs. Stavanger. Fortalt av Jørgen S. Tjørhom (f. 1892). Kartfestingen er unøyaktig.
Stor og tydelig árran bevokst med gress og lyng. Viste seg etter utgraving å måle 120 x 90 cm og bestå av to parallelle rader med steiner, med avstand på ca 50 cm. Den vestlige raden var 110 cm lang mens den østlige var 90 cm lang, og besto hver av fire avrundete 20-40 cm store steiner. Steinen som lå i kortenden i NV var sannsynligvis forflyttet fra den østlige raden slik at ildstedet nok har vært åpent i begge kortender. Området i NV var noe omrotet på grunn av bjørka som sto her. Ildstedet målte totalt 120x90 cm. Rett vest for ildstedet lå en 50x40 cm stor flat helle, som var brukket i to. Hella lå støttet opp mot den vestlige raden av ildstedsteiner, og har sannsynligvis hatt en funksjon i forbindelse med ildstedsaktiviteter. Det var heller ikke uvanlig at boaššu-steinen ble plassert opp mot ildstedssteinene når man forlot stedet, slik at det skulle bli lett å finne igjen ildstedet ved neste besøk.
Inne iAntatt gammetuft. Stor og tydelig árran bevokst med gress og lyng. Består av to rekker med ganske store stein. Åpen i SØ. I NV vanskelig å anslå form, for her vokser et bjørketre. Måler 80 x 130 cm. Orientert NV-SØ. Bjørketreet og árran ligger midt i en antatt gammetuft på ca. 5 m i diameter. God gressvekst. Antydning til voll med dreneringsgrøft rundt. Det ligger enkelte store steiner i omkretsen. Åpning i SØ.
Beskrivelse fra lokalitet:
Framsto før utgraving som overgrodd ildsted med 2 synlige steiner i V og noe uklar form. Viste seg etter utgraving å bestå av en 120x80 cm stor oval ansamling av trekull og aske med åtte 20-30 cm store steiner. Minst en av steinene var ildsprengt. Ut fra trekullspredningen og steinenes plassering er det sannsynlig at ildstedet har vært konstruert av to parallelle rader med steiner.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinsatt ildsted, 2 synlige steiner i V. Noe uklar fasong. Overgrodd med gress. Mål 110x70 Ø-V.
Ilstedet framsto før utgraving med oval form og med 1 synlig stein, ellers overgrodd med lyng, mose og gress. Viste seg etter utgraving å ha en utstrekning på 100x80 cm og bestå av tre rader med steiner: én mot nord med avlange steiner og to mot sør med runde steiner. Det er rimelig å anta at de to radene med runde steiner har avgrenset ildstedet og at raden med avlange steiner har hatt en eller annen bruksfunksjon.
Y-dia= 5,50m, I-dia= 3,80m, D= 0,80m, voll= 0,85m. Rund dyregrop med voll rundt hele. Gropa er belagt med lyng og mose. I gropa er det 2 graner. På vollen er de t noen graner. Gropa er godt synlig.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ildstedet framsto før utgraving som ovalt, overgrodd med gress og mose og med 3 delvis synlige steiner. Viste seg etter utgraving å bestå av en 100x80 cm stor rektangulær nord-sør orientert struktur, kantet med 5-6 avlange steiner. To steiner var plassert på hver side i øst og vest, mens en tredje var plassert på tvers av disse i nord. Strukturen var åpen i sør. Umiddelbart nordøst for ildstedet lå flere ildsprengte steiner, samt en flat helle. Rett nordøst lå ytterligere en flat helle.
Det ble funnet til sammen 89 g ubrente og 22,5 g brente bein. Så å si samtlige brente bein ble funnet inne i ildstedet. Ubrente bein ble funnet i ytterkanten av ildstedet, mellom ildstedet og den flate hella i øst, og i direkte tilknytning til denne. Rett øst for árranet ble det funnet 17 bein som ble indentifisert som brunbjørn. 14 av disse beina stammer trolig fra venstre forlabb til et individ, en nokså liten bjørn. De tre øvrige er fragmenter av ribbein, hvorav det ene har tydelige skjæremerker.
Det ble gjort ett gjenstandsfunn: en bryne av rød skifer (Ts12263.1) 1,10m nordvest for ildstedet. Brynet er 14x4cm langt og bredt, og 1,5cm tykt. Framsiden og begge kortsider har fortsatt naturlige overflater, mens de øvrige er slipte. Det er merker etter en tynn spiss gjenstand på den slipte framsiden og den ene kortsiden, muligens etter kvessing av nål? I tillegg er det innrisset bokstaver (?) på den naturlige baksiden.
Under trekullsjiktet i ildstedet var undergrunnen kraftig rødfarget, spesielt i den sørlige delen av ildstedet. Dette tyder på intens varmepåvirkning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinsatt ildsted. Ganske overgrodd av gress, mose. 3 steiner stikker opp. Ovalt retning NV-SØ. Mål 70x120 cm. Stein i SØ mangler. Trekull funnet med jordbor.