Gropa er dyp med tydelig voll rundt. Bevokst med mose og lyng. På vollen vokser det eldre furuskog. Gropa er lett å få øye på. Y-dia= 9,40m, I-dia= 7,50m, D= 0, 85m, voll= 0,95m.
Hustuft fra steinalder, 2,5 m. i diameter indre mål. Tydlige voll i øst, klart markert forsenkning i midten. Tufta er uklart markert i sør-vest og nord, muligens på grunn av stien/kjøresporet som går parallelt med ene vollen.
2025: Ifølge ortofoto skal det mellom 2009 og 2014 ha blitt skåret et dypt terrenginngrep tvers over geometrien til denne tufta. Antagelig er den borte, men bør kontrolleres i felt. Høyden over havet (16 moh) gjør imidlertid steinaldertolkningen noe uviss.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tre tufter etter eldre stølsbygningar.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tre tufter som ligg nord for noverande stølsbu. Dei kan ha vore etter tidlegare stølsbuer.
Beskrivelse fra lokalitet:
1) Rydda flate på 3 x 4 m som kan vera ei utydeleg tuft. Inni tufta er det ein kvadratisk 1 x 1 m stor eldplass som er kantsett med rullesteinar. 2) Kvadratisk 1,25 x 1,25 m stor eldplass med raudleta og skøyrbrend stein i fleire lag. 3) Jernvinne eller eldplass, 1 m i diameter. Raud og skøyrbrend stein i fleire lag med noko slagg innimellom. Nord og aust for dette blei det funne slagg i eit 10 x 10 m stort område. Ei større samling av slagg blei funnen 9 m nordaust for dette. Mellom 1) og 2) blei det funne ei tangepil av flint, og like nord for 2) blei det funne eit flintavslag. I eit område aust for 2) og 3) blei det funne fleire samlingar av skøyrbrend stein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lengst sørvest på ein grus- og steinrygg som stikk ut i vatnet ved lågvatn: 1) Hustuft / eldstad, kvadratisk 1 x 1 m, kantsett med rullesteinar og med skøyrbrende steinar og kol i overflata. Eldstaden ligg på ei rydda flate som kan vera ei tuft, om lag 3 x 4 m. 2 m mot aust: 2) Eldstad, kvadratisk 1,25 x 1,25 m, med raude og skøyrbrende steinar i fleire lag, men utan kol. 2,5 m nord for 2): 3) Jernvinne / eldstad, 1 m i diameter, med raude og skøyrbrende steinar i fleire lag, og med noko slagg imellom. Nord og aust for dette blei det funne spreidd slagg i eit 10 x 10 m stort område. Ei større slaggsamling blei funnen 9 m nordaust for dette. Ein kunne sjå teikn til at sanden var blitt påverka av varme, og nokre skøyrbrende steinar stakk opp. Kan vera ei jernvinne. Mellom 1) og 2) blei det funne ei tangepil av flint, og like nord for 2) blei det funne eit flintavslag. I eit område på 15 x 5 m like aust for 2) og 3) blei det funne fleire samlingar av skøyrbrende steinar. Området er mykje utvaska. Mellom
Beskrivelse fra lokalitet:
25 m vest for midtre noverande hytte: Utydeleg tuft på 4,5 x 3 m. 17 m sørsørvest for austre noverande hytte: Tuft som ligg inngraven i bakken, med kraftig oppmuring, 1,4 x 3 m. Elles i området ligg det minst 15 rydningsrøyser.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
25 m vest for midtre noverande hytte: Utydeleg tuft på ca. 4,5 x 3 m. Ei helle utanfor søre langvegg kan ha vore dørsteinen. 17 m sørsørvest for austre noverande hytte: Tuft med kraftig oppmuring, inngraven i bakken, på 1,4 x 3 m. I området ligg det minst 15 rydningsrøyser.
Gravrøysa er rund og noe uklart markert i øst og vest. Den er bevokst med lyng og lav. En del stein er synlig. Diameter er 7 m, høyden 0,3-0,7 m (størst i nord). I nordre del ligger rester av et nedfalt gjerde. Det er rundskue fra røysa.
2025:
Kontrollregistrert.
Omtrent 6-7 meter diameter, 50 cm høy. Noe uregelmessig i formen. Kuttes av vei og grøft i østlig ende. Overgrodd med lyng. Ingen synlig stein I overflaten. Består av tettpakket stein. En 20x50 cm håndgravd sjakt ble åpnet sørvest i strukturen for å bekrefte gravminnet.
Den registrerte lokaliteten har en utstrekning på omlag 9 x 5 m orientert O-V. Lokaliteten ligger i sydvendt helling mellom en del større blokker. I S grenser den ned mot dyrka mark. Avgrensinga ble forsøkt gjort ved hjelp av prøvestikk. Funn av flint og kvartsitt i prøvestikkene, bl.a. flekker og mikroflekker.
Det gamle veifaret som kommer fra Gjelleråsen passerer nord for Skedsmo middelalderkirke/gravfeltet ved Sten-Tærud skole i vest. Her er det opparbeidet som gang/sykkelveg som krysser Leirsundvegen og går over til å bli gårdsvegen til Farseggengårdene. Fra den nå forfalne plassen gbnr. 15/10 har veifaret et klart hulveipreg som følger en markert høydedrag mellom to leirraviner. Lenger mot øst faller veien ned mot et boligområde og Leirsund. Farseggen er en del av Pilegrimsleden.
Lokaliteten består av minst tre rydningsrøyser i tilknytning til ryddete flater, en kokegrop delvis lagt på berg, og to separate grøfter. Lokaliteten befinner seg på den høyeste flaten innenfor planområdet, og avgrenses mot nordvest av T-banelinjen.