Lokaliteten inkluderer funn både i utmark og innmark. I dyrka mark ble det funnet ni kokegroper, seks nedgravninger, en rydningsrøys og to partier med det som trolig er kulturlag. De fleste av kokegropene konsentrer seg til et begrenset område midtveis i sjaktene, og forholder seg tilsynelatende til den nord-sør-gående bergranden. Sørsørvest for skiheisen, i det skogholtet som grenser til innmarken ble det funnet spor etter dyrking i form av rydningsrøyser. Det er tidligere registrert rydningsrøyser i det samme skogholtet (R11080), men da mellom 6-23 meter nord og vest for de røysene som er funnet i løpet av prosjektet. Funnene er sannsynligvis fra jernalderen. Det ble funnet brent leire i en av strukturene, tolket som nedgravning.
Lokaliteten omfatter fem kokegroper, samt tre nedgravninger og to rydningsrøyser som ligger over markflaten ved Tanumveien. De fleste kokegropene konsentrerer seg til det høyeste punktet på lokaliteten, et platå omkring ti meter sør for Tanumveien. funnene er sannsynligvis fra jernalderen.
Lokaliteten inkluderer 22 rydningsrøyser, og 2 mulige gravrøyser, og befinner seg i det som i dag karakteriseres som utmark. Røysene er av ulik karakter og omfang, og gir inntrykk av å være fra flere faser av ryddingen. Enkelte har en moderne karakter og etter samtale med grunneier Kari Margrethe Friis er det informert om at hun og familien har dumpet stein fra åkrene i denne skogen gjennom flere år. Derimot er de små konsentrerte røysene som ligger godt ned i torven, trolig av høy alder. Rydningsrøysene har en utbredelse videre nordover. I lokalitetens nordre del befinner de nevnte mulige gravrøysene seg. Disse skiller seg i stor grad fra de andre røysene som er definert som rydningsrøyser. Både i størrelse og utseende. De ligger godt plassert på brinken like før terrenget skråner mot Tanumveien. Dette er samtidig området hvor det er registrert en hulvei R113258. Formen, type steiner, plassering i landskapet og nærheten til huleveien, sannsynliggjør at det kan dreie seg om to gravrøyser fra eldre jernalder eller bronsealder. Funnene er sannsynligvis fra eldre bronsealder-jernalder. Lokaliteten er på mellom 145-155 moh.
1. Gropa er nesten helt gjenfyllt med kvist og småstammer. Godt synlig voll. Synlig på 10 m. Rektangulær. Avmerket med sirkel på kartet. Bunnmål: B 2,4m, L 3,0 m, I - dia : 4,9 m, Y - dia : 5,8 m, D : 0,7 m. 2. Jernfremstillingsplass bestående av 2 slagghauger. Ødelagt av skogsmaskin. Markbereder. Dekket av kvist. Slagg blottlagt og dratt utover. Tappeslagg.
Lokaliteten omfatter 28 kokegroper, samt seks nedgravninger, fem områder med kullkonsentrasjoner, to kulturlag og en steinstreng. Kokegropene er jevnt spredt over hele feltet, men ligger i konsentrasjoner enkelte steder. Undergrunnen på denne lokaliteten er generelt preget av mye stein, samt uregelmessige kull- og humusflekker. Tettheten av funn øker på det høyeste og flateste punktet på lokaliteten. Lokaliteten er datert til yngre bronsealder og eldre jernalder. Lokaliteten har moreneundergrunn. Det vil si stor variasjon i type løsmasser, og generelt mye stein.
Lokaliteten omfatter åtte stolpehull, en nedgravning, et kulturlag og en kokegrop. Totalt er strukturene spredt over et større område, men opptrer samlet i enkeltkonsentrasjoner på to (stolpehull) og seks (stolpehull og nedgravninger). Kokegropen ligger for seg selv. Lokaliteten er datert til eldre jernalder.Undergrunnen består av grå leire, med lite stein.
Bosetting/aktivitetsområde beliggende inntil vestsiden av skolens hovedbygning. Funnområdet måler 48 x 32 m. Det ble påvist 21 strukturer fordelt på 4 søkesjakter. Strukturene består av sikre og mulige kokegroper/ildsteder, mulige stolpehull og noen nedgravinger av uavklart funksjon. Ei kokegrop (S7) er datert til 410-580 e.Kr. En bevart trestolpe i en steinkonsentrasjon er datert til nyere tid. Et bryggesteinslag inneholdt tegl og tønnebånd av jern og erdermed fra nyere tid. Lengst sør ble det påvist grunnmurer etter bygninger. Disse er trolig fra nyere tid, men det kan ikke utelukkes at det finnes spor etter eldre murer nederst.
Fk. 2/1 - Røys, låg på ein liten knatt oppe i Tingviki (Espevik), truleg ein stad i nærleiken av sommarhytta. Fk. 2/2 - Røys, låg på ein knatt i nærleiken av fk. 2/1.