Rektangulær grop. Markert voll. Midt i gropa står ei ung bjørk. Hele vollen er bevokst med furu. Synlig på 20 m. Kull i bunn. Bunnmål : B : 2,4 m, L : 3,2, I - mål : 5,4 m, Y - mål : 8,0 m, D : 0,4 m.
Åpen boplass som ligger rett øst for Tollevik III (ID 18044 i askeladden), og kan anses som en fortsettelse denne. Det pussige er at det er forsvinnende lite materiale overfor skrpningen, der flata begynner. Antakelig har boplassen ligget på flata overfor skråningen, som så har seget ut. Dette taler for at det er et separat kulturminne, og eldre enn Tollevik III. Det ligger mye materiale på overflaten her. Mye av det er hvit, fin kvartsitt, men det ble også observert grå og svart chert, samt flint. Det går en sti rett over kulturminnet, og siden skråningen sr såpass bratt, forårsaker dette store forstyrrelser.
Lokaliteten ligg på ein tørr flate i eit lite daldrag. Funna, 2 flintavslag og 1 flintflekke er påvist ved prøvestikking. Lokaliteten er avgrensa ved tomme prøvestikk og naturleg terrengskiljer. Området er mykje brukt av blant anna ein barnehage, som har laga til ein bålplass midt utpå flata, men i avstand til lokaliteten.
Boplassområde/aktivitetsområde med 2 tufter. Lokalitet avgrenset etter prøvestikk; 1 lite avsalg i grå chert 1 cm. under torv i PS i østre del av lokaliteten, 1 stort avslag av grå kvartsitt 6 cm. under torv i nordvestre del. i tillegg ble det tatt PS i tuftene (se under enkeltminne).
Lokalitet påvist gjennom prøvestikking (2 stk). P5: 5 (?) avslag av kvarts og kvartsitt. Mange usikre i tillegg, 0-23 cm. under torv. P6: 1 fin skraper av kvarts, 5 cm. under torv.
2 tufter. Rundt tuftene var mange av prøvestikkene også positive i form av avslag/redskaper. Råstoffet var sort og grå chert, kvartsitt og flint. Torva var mellom 2-14 cm. tykk. I enkelte stikk lå alle funnene rett under torva, mens andre var nedover til 17 cm. under torva. Stratigrafien var stort sett lik i alle prøvestikkene. Under torva var det et lag med grå gruset sand, opptil 25 cm. dypt, men som regel mellom 5-15 cm. dypt. Det var dette laget funnene ble gjort. Noen steder var det nevestore steiner i laget. Under dette laget var det en brunere og grovere sand, og forekomsten av større stein ble større. Det ble ikke funnet trekull verdt å samle inn. I området er det flere fordypninger i terrenget som kan være tufter. Disse var imidlertid såpass uklare på overflaten at de ikke ble registrert.
Inne i planområdet, i Sundsåsdalen er det tidligere registrert et løsfunn, ID 112468, med status uavklart. Om dette løsfunnet står følgende i Askeladden: "C54266. Løsfunn fra mellom-neolitikum. Midtparti av bladet av grålig skiferspiss med romboid tverrsnitt. Funnsted: Ca. 150 m N for innkjørsel til Sundsåsdalen". Statusen til dette funnet lot seg ikke oppklare. Kartfestingen i Askeladden plasserer spissen et ulogisk sted. Området er svært ulendt og ufremkommelig, med store stein og rasblokker. Det ble prøvestukket en god del langs vestsiden av Sundsåsdalen, uten å finne stort, annet enn to flint, ID 223229. Denne lokaliteten ligger imidlertid om lag 350 m fra innkjørselen, noe som passer dårlig med beskrivelsen av 112468.
Det oppgitte C-nummeret ble søkt opp i unimus.no, men uten at det ga resultat. Et søk på gården Sundsåsen ga imidlertid opplysninger om en annen skiferspiss, C42661c. I og med at C-nummeret til denne spissen ligner på den oppgitt i Askeladden kan det hende det er snakk om den samme, og det her har skjedd en trykkfeil. Fargebeskrivelsen på de to spissene er ikke helt sammenfallende, men beskrivelsene for øvrig er så sparsomme at det ikke er usannsynlig at det er snakk om samme spiss. Teksten i tilvekstkatalogen er svært kort og det er ikke oppgitt noen nøyaktig funnsted, annet enn at "ca. 20 moh." er nevnt. ID 223229 ligger ca. 20 moh. noe som kan peke mot at spissen ble funnet i nærheten av denne lokaliteten. Det må imidlertid nevnes at det på motsatt side av dalen, like Ø for kartfestingen til ID 112468 er anlagt en anleggsvei opp i terrenget. Veien inn til gården ligger også på østsiden av dalen. Disse veiene kan være lagt oppå fine flater, og det er derfor også en mulighet for at funnstedet til skiferspissen skal flyttes til østsiden av dalen og med det under en av veiene.
Fossile dyrkningsspor på en enkelt tomt. Spredt på den sørlig delen av tomta ligger det ca seks små rydningsrøyser. Røysene er ca 2 ¿ 3 m i diameter og lave. Tomta og området med røyser er avgrenset av vei i vest, skråning ned mot hus i sør, søkk i sørvest og bratt skråning opp mot åsen i vest. Dyrkningsporene fortsetter nordover på tomta, men er her av en annen karakter. De spredte røysene avløses av en øst-vest orientert rydningsrøys, ca 8-10 m lang med åpning i midten. Området nord for denne virker mer ryddet og intensivt brukt. Konkret vises dette gjennom et markert åkerhakk inn mot foten av åsen i vest og at rydningssteinen stort sett er samlet i en stor røys nord på tomta. Dyrkningssporene avgrenses videre nordover i form av ryddet beite. Dyrkningssporene i nordlig del kan gjennom de mer markerte sporene og den mer ryddete flaten argumenteres for å ha et nyere preg enn røysene som ligger spredt i sørlig del av området. Røysene i sørlig del kan sies å reflektere førmoderne jordbruk, kanskje av en mer ekstensiv karakter. Det antas at røysene i sørlig del er automatisk fredet, dvs. førreformatoriske, mens dyrkningssporene i nordlig del muligens kan være fra nyere tid. Det kan imidlertid være eldre faser/dyrkningslag også her.Området med rydningsrøyser og dyrkningsspor er avgrenset, og inngår ikke i landskapsmessig sammenheng med øvrige røyser funnet på samme eiendom (ikke registrert eller lagt inn i Askeladden enda).