Lokalitet med ein slagghaug og fire kolgroper. Registrert etter opplysningar frå Jan Stokstad. Jakob Brekken og Karl Vibe Müller har nemnt fangstgroper på Meneset, men det er usikkert om det kan vere akkurat desse gropene som er nemnt eller om det kan vere nokon andre. På sjølve Meneset aust for riksveg 51 er det ingen groper.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei tuft. Påvist av Oddvar Barhaugen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tuft. Synleg som eit rektangulært søkk i terrenget. Den er skore inn i ei skråning i V, og munnar ut på eit flate i A. Det er ingen tydeleg avgrensing i A, så lengdemål er omtrentleg. Skråninga dannar veggvollar på langsidene i N og S. Opning i tufta truleg mot A. Ytre L ca. 7,60 m, B ca. 6,60 m. Høgde voll 0,9-1,10 m.
Mila ligger nøyaktig på kanten mot Sorma. Den er bevokst med blåbærlyng og noen små grantrær midt i gropa. Like i Ø ( 5 m ) går en kjerre / traktorvei opp fra e lvebredden. Selve gropa i mila er liten men med en markert renne, som går ut mot Ø og munner ut i kjerrreveien. Mila er synlig på 5 - 10 m avstand. Ingen marker t sirkulær voll. Det er brukt en naturgitt voll som er noe asymmetrisk. Bunnmål : B : 1,1 m, L : 1,6 m, I - mål : 4,9 m, Y - mål : 6,5 m, D : 0,6 m, lengde renn e : 3,7 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av truleg ei garnnål av bein. Den vart funne i grusmassar frå Vågåvatnet. Innlevert av Jonny Brenden. Garnnål av gevir/horn med flatt, triangulært hode med størst vidde i den øvre enden. Overgangen mellom nål og hode er jevn. Nålen er avbrutt nederst ved spissen, og overflaten er slitt. L.9,4cm, stb.hode:2,5cm, diam. nål:0,6cm. Nålen er av en type som finnes i middelalder, dvs. ca 1050 - 1537 e.Kr., men som også er i bruk opp i nyere tid. Det er derfor vanskelig å datere den mer eksakt. Lignende nåler som dateres til middelalder er bl.a. funnet under arkeologiske utgravninger av Bryggen i Bergen. Nålene kan være laget ab tre, eller som denne nålen, av gevir eller horn. Ut fra størrelse og form er det rimelig å anta at nålen har vært brukt til garnbinding. Slike nåler kan ellers ha vært brukt til nålebinding, men det først nevnte bruksområdet stemmer best overens med funnstedet for denne nåla som ble funnet i løsmasser hentet fra Vågåvatn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av truleg ei garnnål av bein. L 9,5 cm, B 2,5 cm. Går ut i vifteform i den eine enden, og det er eit hol i denne enden. Punkt teke på omtrentleg funnstad ved Vågåvatnet der ein meinte at funnet kom frå, rett A for lite nes S for garden. Ved utskifting av ein grindstolpe på garden nordre Valle vart det teke ut grusmasse ved/i Vågåvatnet, og funnet låg i denne massa. Innlevert av Jonny Brenden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei mogleg tuft. Kan vere berre naturdanning. Påvist av Jan Stokstad. Ligg i SV vendt li i Grjothovda. Bratt terreng. Ein del rasformasjonar som vollar av stein og eller jord. Skog. Steinlendt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mogleg tuft. Kan vere berre naturdanning. To parallelle vollar av stein og jord som går saman i ein spiss i NA. Opning i SV. L ca. 11,50 m, B 5-6,5 m. Ligg på toppen av svært bratt skråning.
Lokalitet med sju tufter. Staden blir kalla Stulein. Påvist av Knut Raastad. Enkelte av tuftene er ikkje så tydelege, og tett einer har gjort det vanskeleg å tolke i nokre tilfelle.
Beskrivelse fra lokalitet:
Omtrentleg funnstad til steinhelle av kleber. Funnet vart gjort, og funnstaden er påvist av Oddvar Barhaugen. Funnet vart gjort på 1970-talet, og det var den gong skog i området. Under bygging av ei lågspentline vart det leita etter stein i området, og funnet vart da gjort.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kleberhelle. Halvsirkelforma kleberhelle med hoggespor på kryss og tvers på båe sider. Tjukkleik kring 0,05 m, L kring 0,5 m. Øvst på den eine sida går eit jamnt smalt avrunda hoggespor. Denne kanten er også avrunda, medan den nedre kanten er rett. Der er det spor etter at hella har vore i kontakt med eld. Den kan i fylgje informanten kome frå ein omn av noko slag. Denne låg i framkant i kol. Det var elles svært brente steinar der, særleg steinen i bakkant. Omnen var max. 0,5 m høg, og halvmåneforma.