Beskrivelse fra lokalitet:
Funnsted for to flintskrapere. Området ligger like sør for gården Vennerslyst.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble gjort funn av to flintskrapere på området. En i lys grå/gul flint, og en i svart flint. Begge stykkene var relativt små, omtrent 5 cm lange og 4 - 5 cm brede.
Gropa har to høydenivåer. Rundt etter vollen på N siden står det en del smågran og over gropa ligger det et nedfallstre. Synlig på 5-10 m. Bunnmål: B : 1,4, L : 2,3 m, I - mål : 4,7 m, Y - mål : 6,8 m, D : 0,6 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under fast fjell, 20 m brei, 4-5 m djup, men berre midtre del er nokolunde tørr etter langvarig regn. Har vore brukt som løe. Under andre verdskrigen lagra norske motstandsfolk ammunisjon under helleren.
I forbindelse med en byggesøknad ble det tatt et prøvestikk i helleren. Et 10 cm tykt trekullag ble påvist, prøve til vedart og datering ble tatt. Det ble også funnet et randskår av keramikk, trolig jernalder. Skåret har flatt avsluttet rand. Det ble også funnet en knakkestein i prøvestikket.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller under fast fjell, 20 m brei, 4-5 m djup, men berre midtpartiet er heilt tørt etter langvarig regn. Var brukt som løe (mura vegger etter løa ligg samanraste). Var ammunisjonslager for norske motstandsfolk under andre verdskrigen. Blir brukt av speiarar.
01.12.2021:
I forbindelse med registreringsarbeid i forkant av nye E39 ble lokaliteten kontrollregistrert høsten 2021. Det ble gjort funn av ytterlige ett keramikkskår (jernalder), samt to avslag (ett av kvarts og ett av flint) som dukket opp i lag dypere enn keramikken. Geometrien uvidet noe i sørlig retning for å få med hele helleren.
40 meter sør/sørøst for helleren, nær en vertikal bergvegg, ble det i et prøvestikk funnet en enkel slaggklump.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under skrå steinblokk som stør seg mot andre steinblokker i ura. Fremst ligg granbar etter liggeplass for 2 mann. Inst er det mura opp ein are (eldstad). Det heng ei sag, og der ligg opptenningsved.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller under steinblokk som ligg på skrå mot andre steinblokker i ura. Ytst ligg granbar etter liggeplass for 2. Inst ligg det ein are (eldstad). Der ligg opptenningsved, og der heng ei øks.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kvernsteinsbrudd med tipphauger.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Knausen har en lengde på ca 60 m, og en høyde på ca 3 m. Vestveggen er svakt utoverhengende, og er "brukket" med en meter sideforskyvning mot øst i nordligste delen. Den har noen furer innhugget i sydenden. Det er 2 diagonale smale furer, den ene er 20 cm lang og den andre er en bred fure som er 40 cm lang. De står i overkant av 1 meters høyde med 0,5 m avstand mellom dem. 10-15 m nord for disse er det to huggemerker til. Framfor veggen er det voller som omkranser to store forsenkninger i uform. Dette er tipphauger og groper som rekker ca 2,5 m, og er tilgrodd av krekling og mose. Ser ut til at det er brukt en brytemetode som man kiler ut heller eller blokker av berget som har vertikal lagdeling, for videre hugging på bakken, derav dannes det hauger og groper med avslag.
Kontrollregistrert i 2025:
Lokaliteten og meiselmerkene ble gjenfunnet. Tolket som spor etter etterreformatorisk aktivitet.
Kartfestingen ble presisert og vernestatus ble fjernet.
Nedenfor den nordre av de 2 knauser ble på bart fjell funnet 1 stor, pen slagstein av steinaldertype, oppknust i begge ender. Den ble medtatt til museet (TMU).
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller med livdemur og døråpning under steinblokk. Inngang fra søraust.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller med livdemur med døråpning under steinblokk, inngang fra søraust.
Ett kvernsteinsbrudd, en stor blokk i elv, samt funn av to løse kvernstein (kvernstein A og B). Begge steinene er antagelig brukt som byggemateriale til veien sammen med annen bruddstein på stedet.
Kontrollregistrert i 2025:
De løse kvernsteinene ble ikke gjenfunnet. Området var svært overgrodd.
Meiselmerkene og kvernsteinsbruddet i elva ble gjenfunnet. Lokaliteten ble tolket som spor etter etterreformatorisk kvernsteinsindustri og geometrien ble oppdatert.
Myr med trekull under torva. På 90-tallet ble det, som nå (i 2000), påvist trekull i svært mange prøvestikk i myrene på Stenseng, noe som kan være spor etter fortidig bosetning. Torva var opptil 80 cm. dyp, men stort sett rundt 50 cm. dyp. Det har blitt rapportert om funn av både et par ski og en slede i myrene på/ved Komsa under torvtaking i første halvdel av forrige århundre. (se beskrivelse av torvstakkelokalitet med ID 112577 i askeladden).