Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget. Den er kun avgrenset på grunnlag av eksponert kokstein i overflaten på brinken ned mot vannet og i stier/grusveier på flaten ovenfor. Flaten med kokstein er 70 m N-S og 100 m Ø-V på det bredeste. Det er sannsynlig at lokaliteten har en større utstrekning enn dette, da det er en stor, sammenhengende flate i området. Antatt stor steinalderlokalitet. Eksponert kokstein i overflaten. Tett i tett med kokstein, til dels i konsentrasjoner spesielt på brinken ned mot vannet. Mer spredt kokstein i stier/grusveiene på flaten ovenfor. Kokstein ble observert i en grusvei helt opp til bebyggelsen på Vestvang ved bilveien. I områdene med koksteinskonsentrasjoner var det enkelte steder kullholdig og rødfarget sand, som kan vise til ildsteder, område for matlaging etc. i steinbrukende tid. Det er ikke tatt prøvestikk og ingen artefakter ble observert under registreringen. Selve koksteinen gir kun en vid dateringsramme innenfor steibrukende tid (steinalder - bronsealder). Lokaliteten har en klassisk beliggenhet på den første, tørre brinken ovenfor Storsjøen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Et gravfelt skal ha ligget på Kirkenær. Feltet er nå borte, men skal i allefall ha omfattet 3 gravhauger. To av haugene skal ha ligget ute på eksisterende åker, den siste under låvebrua. Gravhaugene ble frigitt av Anders Hagen på 1960 tallet (pers med. Nybruket).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaugene skal ha ligget 30 m øst for gården Kirkenær. Den største av haugene var ca 20 m i diameter og ca 4 m høy. Den mindre av de to var ca 7-11 m i diameter og ca 1,5 m høy. Begge haugene lå vest for fv 166, og ca 130 m rett vest for hovedinngangen til Løten Kirke. Den nåværende gårdsveien inn til Kirkenær gikk gjennom den største haugens nordlige del. Den største av haugene hadde tilnavnet "Vesterhaug", og det ble sagt at haugen i 1870 ble brukt som sammenkomststed for folket i bygda på Jonsokaften, og at det ble danset på den flate toppen på haugen. Sagnet sier at det skal ha vært begravd en konge her. Bonden som tok ut fyllmasse fra haugen skal ha funnet brente benrester under arbeidet. Funnet skal i sin tid ha blitt innsendt til Oldsakssamlingen av daværende lensmann Thv. Hoelseth. I følge grunneiers (og gravers) opplysning, har det blitt beskrevet at haugen var lagvis oppbygd. "Fra bunnen og i ca 1 meters høyde var det sand, derover et lag på ca 1/2 meter med litt rødaktig jord blandet med mørk alunskiferjord. Så et tynt lag med ca 10 cm grus, derover et like tynt lag med jord. Over dette et 1/2 m tykt lag med grov stein og øverst et 6 tommer tykt lag med jord. Beinrestene ble funnet i øvre del av jordlag nr. 2, altså like under laget med grov stein".