Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig dyregrav for rein, kalt lok III ved registrering. Sammenrast stein i ei lita ur. Inntil steinblokk eller fjell i øst. Steinur i vest. Orientert N - S, ca 2 x 1 m stor nedgraving. Det går i dag tamrein i området. Kulturminnene er plottet manuelt på M711 kart av Fekjær i målestokk 1:50000, slik at avmerking er noe unøyaktig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mulig dyregrav for rein. Sammenrast stein i ei lita ur. Inntil steinblokk eller fjell i øst. Steinur i vest. Orientert N - S, ca 2 x 1 m stor nedgraving. Det går i dag tamrein i området. Kulturminnene er plottet manuelt på M711 kart av Fekjær i målestokk 1:50000, slik at avmerking er noe unøyaktig.
Sperregjerde i stein, sammerast. Ca. 35 m. langt, helt rett og bare svakt synlig. I følge Aslak Mienna skal det ha vært langt tydeligere for 50 år siden.
Syv større kjøttgjemmer samt et horngjemme/mulig offersted. Ligger nær toppen av Kanonfjellet med vid utsikt.
Gammel info: Et antall store oppmurte kjøttgjemmer. Fra den vestligste til den østligste er det 75 m.
To sikre hustomter og deler av to hustomter fra seinneolitikum, eldre bronsealder og eldre jernalder. I tilleg til 113 stolpehull ble det undersøkt 17 nedgravinger, 4 kokegroper, 1 ildsted og 1 kullflekk. Disse har gitt dateringer fra eldre og yngre bronsealder, eldre romertid, tidlig - og høymiddelalder. Det ble funnet en flateretusjert pilspiss av flint, noen få keramikkskår, brente bein og slåtte flintartefakter.
Under utgravingen ble det påvist tilsammen 554 strukturer. Disse bestod av 485 kokegroper, 64 ildsteder, 1 tråkk, 1 hulvei, 1 sirkulær nedgraving og 2 kullflekker. I tillegg ble det funnet gamle dyrkninglag i deler av området samt et kulturlag i det nordøstre hjørnet. Feltet fremstod som et spesialisert kokegropfelt. Det ble tatt kullprøver av alle de 218 undersøkte kokegropene og ildstedene på feltet, og 135 av prøvene ble i tillegg vedartsbestemt. kokegropene hadde alle rund/oval form og lå samlet i et nordøst-sørvestgående belte med skarp avgrensing mot nord og øst. trolig har feltet fortsatt under dagens E8 mot sør. Radiologiske dateringer viser at kokegropfeltet har hatt en bruksperiode i tiden fra bronsealder til og med romertid, med en topp i eldre romertid (Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo S:247).
Ved utgravingen i 2006 ble det funnet 12 nedgravinger med ukjent funksjon og ett ildsted samt keramikk og brent bein. Nedgravingenes for m, dybde og konsentrert plassering i et område med leireundergrunn indikerte at strukturene muligens kan knyttes til uttak av leire eller til ulike typer oppbevaring. Strukturenes ensartethet tyder på at de var del av den samme forhistoriske aktiviteten. Tilstedeværelsen av keramikk kan peke mot aktiviteter i sammenheng med bosetning eller det nærliggende kokegropfeltet på Bommestad 2 (ID112756). Ildstedet på lokaliteten er datert til eldre romertid og viser dermed at det har foregått aktiviteter på stedet som i tid sammenfaller med bruken av kokgeropfeltet. (Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo s.265)
Ved undersøkelsene av Bommestad 5 ble det påvist boplassindikasjoner i form av kulturlag, kokegroper, ildsted og nedgravinger. Totalt ble det undersøkt 21 strukturer fordelt på 6 kulturlag, 6 kokegroper, 3 ildsteder og nedgravinger. Seks av åtte prøver fra strukturer på lokaliteten ble datert til eldre jernalder og bekrefter hovedinntrykket fra registreringene som beskriver stedet som et aktivitetsområde fra denne perioden. En kokegrop er datert til bronsealder og en nedgraving er datert til middelalder. Ved flateavdekkingne ble det totalt påvist 46 strukturer. 21 av disse ble snittet og dokumentert, fem ble avskrevet og 25 strukturer ble snittet uten nærmere dokumentasjon. Det ble også funnet keramikk datert til eldre jernalder, flint og brent leire på lokaliteten (Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo s.271-278).