Overflateregistreringer og besiktigelse ble utført av Kulturhistorisk Museum (Rødsrud 2003). Lokaliteten lå da i skog, delvis på en liten flate og dels i en bratt helling. Det ble registrert en dyrkningsflate, en røys og to steingjerder. Ved undersøkelse av lokaliteten i 2005 ble det åpnet to sjakter på flaten og opprettet profiler gjennom de registrerte kulturminnene. I disse profilene ble det dokumentert et gammelt dyrkningslag. En kokegrop ble avdekket. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn. Det ble påvist én kokegrop, to steingjerder, én rydningsrøys og et dyrkningslag. Det ble tatt ut en C14-prøve fra kokegropa og fire makrofossilprøver fra profilet gjennom dyrkningslag, gjerdet og rydningsrøysa.
Ved undersøkelsen av lokaliteten ble det påvist 6 kokegroper ,1 ildsteder og en kullflekk. Området var ellers preget av nyere forstyrrelse og enkelte flekker av gammel åkerjord. Strukturene ble snittet og dokumentert, og kullprøver ble tatt fra kokegropene og ett av ildstedene. Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo s 243
Det ble funnet til sammen en grav, rester av en gravhaug med fotgrøft, ytterligere to fotgrøfter og en firestolpers konstruksjon. Det er undersøkt 26 kokegroper, åtte ildsteder, fire kullflekker, en ovn, en rydningsrøys og to udefinerte nedgravinger. Av om lag 90 strukturer som ble undersøkt er det avskrevet 40. Det er også undersøkt og avskrevet mange strukturer underveis som ikke er blitt dokumentert og dermed ikke er så lett å kvantifisere. Disse var moderne eller naturdannelser. Eksempel på sistnevnte kategorier er drensgrøfter, sprengestein, steinopptrekk og rotvelte. Det ble undersøkt to fotgrøfter uten synelige spor etter grav, en grav med funn av spydspiss og nagler, uten kjent markering over bakken, og restene av en gravhaug med fotgrøft. To av anleggene lå i tilknytning til fornminnefeltet ID 91186ved Danebo. De andre lå mellom 160 og 180 m vest for fornminnefeltet ID 91184. I området er det kjent gravminner langs hele raet, og de undersøkte kulturminnene har en tilknytning til disse. Under undersøkelsen ble det funnet gjenstander av jern, bryner, keramikkskår, brent leire, steinøks og brente bein. Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo s 279
Lokaliteten ble undersøkt sesongen 2006. De viktigste funnene er ildsteder, økser, redskaper og produksjonsavfall fra nøstvetperioden, snorstempelkeramikk, brente bein og enkeltgjenstander fra neolitikum, ildsteder og korn fra slutten av bronsealder, førromersk og romersk jernalder, og esse og avfall fra smieaktiviteter fra 1300-tallet. Helleren ble tørrlagt omtrent midt i Nøstvetperioden, ca 5700 f.kr . To bergartsøkser , ei slipeplate i bergart, flare ildsteder og enkelte andre redskaper tilhørerer sannsynligvis den samme brukerfasen. Snorstempelkeramikk og en spydspiss viser at det har vært aktivitet også i mellom-og seinneolitikum. Yngre bronsealder og førromersk jernalder er representert ved ildsteder. Et leirkarskår viser aktivitet i helleren i yngre romertid/folkevandringstid og en trekullprøve som ikke kan knyttes til noen struktur viser at det har vært aktivitet i vikingtid/ tidlig middelalder også.. Funn av slagg og en esse viser at helleren ble anvendt som smie på 1300-tallet. Gjerpe, Lars Erik 2002 ¿Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor¿. E18-prosjektet Vestfold, bind 2. Varia 72 Oslo s.199
På N-enden av ryggen, 10m N for dyrket mark: Rundhaug. Klart markert. Toppen avflatet med grop, tvm 1,5m, dybde 0,2m, som går ut mot haugens V-del. SV-V-kanten av haugen ødelagt av veiskjæringen. Haugen er bevokst med furuer, grantrær og gress. D 16m, h 0,75-2m. Haugen kalles Kjempehaugen. Etter registrering i 2006 ble R11278 beskrevet slik: Ut mot kanten i nordenden av et nord-sørgående høydedrag ligger en gravhaug. Haugen er rund, 16 m i diameter og 2 m høy sett nedenfra. Klart markert og tydelig i terrenget, men svært overgrodd av busker, kratt og gress. Bygget av jord og få eller ingen stein. Den har bratte sider og avflata topp. I toppen er det en 1,5 m stor og 0,2 m dyp forsenkning. Haugen er skada av veien i sørvestre kant. Den kan sannsynligvis dateres til jernalder.
Steinalderlokaliteten på Rødbøl 2040/5 ble oppdaget under prøvestikking, ved en utvidet registrering foretatt av Kulturhistorisk Museum i 2003 (Persson 2003). Den arkeologiske undersøkelsen 2005 frembrakte ca 2000 funn, hovedsakelig av redskaper og avfall i flint. I likhet med beliggenheten på 72 m.o.h., antyder funnene en datering til mellommesolitikum (ca 9000 BP). Det ble også funnet et mulig mesolittisk ildsted som ble datert til 8630± (BC 7680-7585).. Det ble også avdekket 44 kokegroper, hvorav tre er datert til eldre jernalder., samt enkelte andre strukturer med ukjent funksjon. (Gjerpe, Lars Erik 2008 ¿Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor¿. E18-prosjektet Vestfold, bind 2. Varia 72 Oslo:235)