Beskrivelse fra lokalitet:
Vraket ligger på hvit skjellsand.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
DS Gustav Vigeland ble bygget i 1901. Sank 1923 på reise fra Spitsbergen til Bergen med kull.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ingunn Holm skriver i rapport (01.11.2004): Målet med mitt arbeid var å koordinatfeste de to kulturminnene [anm.: det andre minnet er id.nr.: 112566] med GPS og regne ut gjennomstnittlig helningsvinkel for området der åkerterrassen lå. Det har vært diskutert om terrasser av Rødsmo-typen kan være naturdannelser. Dette krever imidlertid en viss helning. Geologene som gjorde undersøkelser på Rødsmoen antydet i følge Bodil Holm Sørensen at det måtte til en helning på over 10 grader for å få dannet vegetasjonsdekkede solifluksjonstunger, som kan være en naturlig forklaring til de terrassekantene som er observert blant annet på Rødsmoen (Holm Sørensen 1997). Jeg strekte opp ei snor mellom to stikkstenger og vatret den opp med snorvater. I og med at jeg målte et forholdsvis langt strekk, ble det noe heng i snora, selv om jeg strammet den opp så godt jeg kunne. Snora ble lagt vinkelrett på terrassekantens lengdeakse. Det ble målt opp 16 m ovenfor terrassekanten og 7 m nedenfor terrassekanten Høydeforkjellen på disse 23 m var 1,5 m. Det gir et gjennomsnittlig fall på 4 grader eller ca. 4,5 %. Dette er indre fall enn det som kreves for å danne solifluksjonstunger ved naturlige prosesser ved for eksempel frost eller fuktighet. Det er dermed godtgjort, så langt jeg kan vurdere, at den aktuelle terrassekanten er danent ved åkerbruk, og ikke naturlig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Åkerterrassen ble koordinatfestet av Ingunn Holm sommeren 2004. Enkeltminnelinjen er koordinatene fra denne registreringen. Se beskrivelse under lokalitet og "Rapport fra registrering og koordinatfesting av automatisk freda kulturminner i Rudstjern-området, Elverum kommune", Hedmark fylkeskommune, top.ark.
To slagghauger fra yngre jernalder/middelalder. Slagg ligger oppe i dagen. Slagghaugene er dekket av lyng og mose. Den N-ligste haugen er det busker på. Liten fordypning N for søndre haug kan ha vært ovnplass.
Dyregrav, befart av Oppland fylkeskommune i forbindelse med befaringer av andre fornminner i Sør-Aurdal kommune, Oppland, høsten 1998 og kalt lok. II. Det skal i følge Elling Fekjær ligge flere dyregraver i skaret mellom Pika og Saunatten. Pga dårlig vær med tett tåke og det var seint på dagen, var det bare mulig å registrere en av dyregravene. Dyregravene tilsvarer i følge Elling Fekjær de som er merket som "Dyregraver" på turkart for området (av Sør-Aurdal kommune?), men i følge ham er merket feil - merket av vest for Saunatten. I følge Fekjær ligger det ikke dyregraver der. Den registrere gropa ligger om lag midt i skaret, litt nedenfor og nord for toppen av skaret mellom Pika i øst og Saunatten i vest. Gropa ligger i kanten av en naturlig forsenkning, nedenfor og nord for noen større steiner. Gropa framstår som en gravd grop med gress-/starrkledde voller. Det er mye stein i gropa, som er veldig sammenrast og gjengrodd. Gropa har tydelig voll i nord og lavere voller i øst og vest. Gropa er avlang, orientert øst - vest. Ytre lengde 3 m, indre lengde 2 m, ytre bredde 4 m, indre bredde 3 m og dybde 1 m. Det er en tydelig kasseformet nedgravning i sentrum av gropa (derfor er ytre lengde kortere enn ytre bredde - har tatt utgangspunkt i indre nedgravning ved orientering av gropa). Den kasseformede nedgravningen er 2 x 1,2 m. Kulturminnet er kun merket av manuelt av Elling Fekjær på M711 kart i målestokk 1:50000, slik at avmerking er svært unøyaktig (digitalisert i 2007).
Beskrivelse fra lokalitet:
Under registrering i forbindelse med anleggelse av ny gang-/sykkelvei langs Rv 33 i Østre Toten, og Gjøvik kommuner ble det avdekket 2 funnlokaliteter hvorav denne utgjør lokalitet 1. Funnene består av rester etter et fossilt dyrkningslag med konsentrasjoner av rydningsstein. Dyrkningslaget er kun bevart i søkk og naturlige forsenkninger i undergrunnen. En større forekomst ligger i sjaktas sørøstlige del, men mindre flekker ligger spredt over større deler av sjakta. Laget er ca. 25 cm tykt, og konsentrasjonene med rydningsstein ligger godt nede i dyrkningslaget. Dette er spesielt tilfellet i SØ der rydningssteinen stedvis dekker hele sjaktas bredde i en lengde på hele 17 m. Både dyrkningslag og rydningsstein dekkes av ca. 40 cm med moderne matjord.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Dyrkningsporene utgjør rester etter et fossilt dyrkningslag med spredte konsentrasjoner av rydningsstein. Dyrkningslaget er tydeligst i sørøstlig del av sjakta der det ligger i hele sjaktas bredde i en lengde på ca. 35 m. Rester av det samme laget ligger imidlertid også bevart i spredte flekker i andre deler sjakta. Her ligger de som regel i søkk og naturlige forsenkninger i undergrunnen. Det er også i den sørøstlige delen av sjakta at den største konsentrasjonen med rydningsstein ligger. Her dekker den stedvis hele sjaktas bredde i en lengde på ca. 17 m. Rydningssteinen ligger godt nede i dyrkningslaget. Det ligger imidlertid også spredte konsentrasjoner med rydningsstein også i andre deler av sjakta.