Beskrivelse fra lokalitet:
Løsfunn av krukke i vestenden av Dolmsundet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Krukke av en type som var særdeles populær på 17 og 1800-tallet.
1964: Borgen ligger på den N-lige del av Slottsfjellet. Den er mot S adskilt fra resten av fjellet med en Ø-V-gående kløft. Adkomst til borgområdet fra N hvor terrenget faller forholdsvis slakt av. Mot V og Ø er åsen stupbratt, en dyp dalsenkning går langs åsens Ø-fot. Muren finnes på N-siden, og strekker seg fra dets N-V til den NØ del av borgområdet i en l av 100m. Den er bygget av rundkamp og bruddstein, enkelte steder til dels grov kampestein. Den er mye utrast og tildels sterkt nedgrodd. Enkelte steder synes den å ha bestått av flere lagog bergknauser er utnyttet som underlag for dem. En del lavgrodd og enkelte steder nokså utkastet. En kort mur, l 24m, finnes langsmed den Ø-V-gående kløften mot S. 4m V for den Ø-ligste del av muren, en åpning med store liggende bruddstein på hver side. Dette kan ha vært porten da letteste adkomstvei til området finnes her. Det er imidlertid ingen markert inngang. Borgområdet er småkupert med bergknauser og glissen furuskog. Ingen myr eller vannansamling finnes på borgområdet. I den S-lige del av borgområdet (i Rønnelds del, 1081/1): Rundrøys. Av bruddstein. Sterkt utkastet, bare bunnlaget igjen.Den ligger på S-vendt skrånende berg, 2m Ø for kløften som avdeler fjellet. I røysens V-side, helleformet bruddstein, l N-S 1,5m, st br 0,75m. Røysens d 8m, h 0,3m. Borgområdets N-lige del ligger dels på 1095/1, dels på 1082/2 og dels på 1081/1. Borgområdets S-del ligger på 1081/1. Nok et murstykke på borgens SØ-del finnes langs den tidligere nevnte kløft, fra dens begynnelse i SØ og 27m NV-over. Br 2m, ytre h 1,3m. På innsiden går den i ett med bakken. Denne muren er stort sett godt bevart, lite lavgrodd og består av inntil 1,7m l helleformede bruddstein, lagt på tvers av murens lengderetning. Omtrent midt på lengden er steinene revet ut. Ser ut til å være gjort nylig.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert sentralt på en større ås. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av bratt skråning i V og Ø, og går slakt ned i retning N og S. Murene avgrenser platået i N (enk.3) og S (enk.4-5). Platået er med enk.4-5 i tillegg avgrenset av en NVSØ-orientert klove. Det ligger en røys (enk.2), på platåets V-del. Trolig ikke et gravminne som har overlevd yngre borgaktivitet. Det står også en nyere tids grensestein (enk.6) SV for enk.3, nøyaktig hvor skillepunktet mellom nåværende eiendomsgrense ligger. Steinene er trolig tatt fra enk.3. Det ble i tillegg observert en steinstreng (enk.7) NV på platået, tolket som nyere tid. Høyeste punkt er 123 moh, og det laveste punkt er 100 moh, i N og Ø-del. Laveste punkt i S og V er 110 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 23 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 155 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hammarvika, mellom kaiutfyllingen og Kuskjæret V. Bukta utgjorde havn for tidligere handelssted.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diverse gjenstander funnet spredt på sjøbunnen. Konsentrasjonen var størst inn mot stedet hvor kaia har ligget men hvor det nå er utfylt. Leirgods, steintøy og glass.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ukjent seilskute. Ytterst i Kjevika (Jevika). Ser ut til å ha sunket etter å ha slitt fortøyningene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jakt eller galeas? Synlig 6 m langt parti av båten med kjøl og babord skipsside med spant, hud (1,5 toms), motorfester?, et kne akterut (?), profilerte band mellom spantene, en metalltank, messingrør mm. Synlig treverk ser ut til å være godt bevart.
Syllmur, omkring 1900 e.Kr., godt synlig og godt markert som en lav tørrmur med 1-3 omfár stein som danner to rom. Inni syllmuren ligger en del rustne jerngjenstander, glass og en rekke fragmenter av slipesteiner. Det kan være en branntuft, evt. er gjenstander deponert og kanskje brent inni tufta. 9 x 3 m., ytre mål, største rom 7 x 3 m. i SØ. Syllmuren er orientert NV-SØ. Ikke tidligere registrert.
Under registrering i forbindelse med anleggelse av ny gang-/sykkelvei langs Rv 33 i Østre Toten, og Gjøvik kommuner ble det avdekket 2 funnlokaliteter hvorav denne utgjør lokalitet 2. Funnene består av en koksteinsforekomst og 3 trekullholdige nedgravninger med uviss funskjon. Det knytter seg noe usikkerhet til alderen på de kullholdige nedgravningene, men nærheten til koksteinsforekomsten gjør at de bør vurderes som automatisk fredete.
Gråtarreinè er bròtet mellom dei to flatane med dyrka mark. Dette bròtet strekkjer seg over fleire bnr., men Kong Åmunds haug låg iallfall på bnr 10 (bnr 10 har seinare gått inn i eit anna bnr). I Kong Åmunds haug var det eit gravkammer som det låg ei helle over. Inne i kammeret låg det keramikk, kol og brende bein. Hella blei teken bort og brukt som dørhelle framføre Asbjørn Åslands setehus, men ho har seinare kome bort. Det låg i alt seks gravhaugar i Gråtarreinè (Amund Helland: "Norges land og folk", 1903). Ein haug som blei graven ut i 1820-åra, inneheldt ein koparkjele og leirkar frå eldre jernalder. Då dei pløgde på Gråtarreinè i 1917, kom dei ned på ei mannsgrav der det låg to eieggja sverd, ein spjotspiss, fire pilspissar, ei øks, eitt eldstål, ein sigd og eitt høveljern. H. Gjessing trur at det var ei flatmarksgrav frå seint på 700-talet. Rundt 1920 blei alle gravhaugane, medrekna kong Åmunds haug, utjamna.