Beskrivelse fra lokalitet:
Nemnd som eigen gard frå 1629 til 1723. Kona på Skjerkjestøl var blitt tvangsgifta med mannen på Skjerkjestøl som var mykje eldre. Men venen hennar heldt likevel fram med å koma på besøk. Når mannen hennar var heime, reiste ho ein kubbe som teikn på at venen hennar ikkje måtte koma inn. Men ein gong gløymde ho å reisa kubben. Då song ho for barnet sitt ein song som skulle få venen hennar til å skjøna at han ikkje måtte koma inn. Ein gong seinare fatta manen hennar mistanke, la seg på lur og drap venen hennar. Jf. "Eg ser deg utfor gluggjen", også kalla "Skjerkjestølsviså". Segn om stor brann i området rundt garden. Seinare blei han støl (øydgard) under garden Åsland. Endå seinare kom han som medgift til garden Berg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skjerkjestøl er nemnd som eigen gard i 1626. Visa "Eg ser deg utfor gluggjen" er kalla "Skjerkjestølsviså".
Beskrivelse fra lokalitet:
Åslands Øydgard (Snæres Øydgard) er nemnd som eigen gard under namnet Homstøl i 1631. Før kunne ein sjå både tufter og merke etter åkrar.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Åslands Øydgard (Homstøl eller Snæres Øydgard) er nemnd som gard i 1631. Før kunne ein sjå både tufter og merke etter åkrar.
Beskrivelse fra lokalitet:
Her skal vera tri gravhaugar. Den siste som grov der, fann ei øks og noko som dei meinte måtte vera sverd eller spjotspiss. Staden er berre grovt lagd av på kartet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I dette området (det er berre grovt lagd av på kartet) skal det finnast tre gravhaugar. Den siste som gorv der, skal ha funne ei øks og noko dei meinte måtte vera eit sverd eller ein spjotspiss.
Beskrivelse fra lokalitet:
I gamal tid stod husa på garden like under åsen der Mjulibekken kjem ned med friskt vatn. Grovt lagt av på kartet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I gamal tid stod husa på garden like under åsen der Mjulibekken kjem ned med friskt vatn. Grovt lagd av på kartet.
Stor steinansamling av uavklart utstrekning og form da det er svært tett, lav vegetasjon i området. Stedvis mye stein opp i dagen. Gjennomgående svært store steiner på ca 60 cm til over 1,0 m i diameter. Synlig del av røysa måler om lag 12 x 8 m. Høyeste punkt er ca 1,5 m høy. Ingen tegn til gropdannelse i røysa. Den framstår som rydningsrøys av nyere dato. Den ligger dessuten lavt i terrenget, noe fuktig undergrunn.