Fornminne: Kullgrop. Ytre diameter 5,20 m, indre diameter 3,70 m, dybde 60 cm. Kvadratisk. Furuer på voll, delvis tydelige voller. Grønn mose, gras i gropa, noe småkvist.
Relativt klart markert grop med voll i NV og SØ (i det som tolkes som driv- eller trekkretning). Ytre mål (NV-SØ): 8,0 m. Indre mål: 4,5 m. Dybde: 0,7 m. Uvanlig med enkeltliggende fangsgrop, men den smale flata beliggende mellom elva en bratt og høy skråning tilsier at det er mulig å gange elg i ei grop ved bruk av et ikke alt for langt sperregjerde.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøysa består av rundkamp med opptil 0,8 m i tverrmål og en rektangulær blokk som måler 0,2 x 0,7 x 1,7 m. Røysa er sterkt utkastet (beskrivelse ved registrering den 30.04.1982). I 1981 ble gravrøysa beskrevet av Åsmund Knutson: "Rundt sjølve gravrøysa er det lagt en ring av stein med en diameter på omlag 20 meter. Steina har en størrelse på omlag 0,7 x 0,6 m. Innenfor den ytre steinringen er det lagt en ny ring av stein med omlag 10 meter i diameter. Og innenfor den siste ringen er det samla sammen stein i en haug. Det er blitt rota i haugen. Ei steinhelle på 1,75 x 0,6 x 0,2 m kan ha tjent som lokk på et gravkammer".
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøysa består av rundkamp med opptil 0,8 m i tverrmål og en rektangulær blokk som måler 0,2 x 0,7 x 1,7 m. Røysa er sterkt utkastet.
2022:
Kontrollregistrert med CPOS
Køllehode med skaftrille av bergart, som G. Gjessing: Yngre steinalder i Nord-Norge, fig. 32, men slankere enn typeeksemplet. L. 10,3 cm, st. br. 5,9 cm, st. t. 4,0 cm, vekt 340 g.
Svært stor grop av sirkulær form med bred og tydelig markert voll som omkranser hele gropa. Selve gropa er nesten helt oppfylt av moderne avfall. Stikk med jordbor i øvre del av gropsidene og voll påviste ikke spor etter trekull. Dette sammen med størrelse og beliggenhet tyder på at den er ei ulvestue. Ytre mål: 15,0 m. Indre mål: 9,0 m. Dybde er uviss pga at gropa er fylt med avfall. En ansamling av store steiner ligger NØ for gropa. Uvisst om steinene har sammenheng med gropa eller om den er sekundær.
Gravfelt, beståande av 2-4 gravhaugar. Fredrik Gaustad registrerte i 1969 to jordblanda gravhaugar, d. ca 8-10 m. Begge hadde spor etter graving. Tyskerane hadde kanonstillingar her under krigen, med tunnellar i mellom. På innsida synes kanten å være rast ut. Skråningen er også kraftig erodert av vind, og på innsida syntes kanten å vere rast ut. I dag framstår feltet som 4 lave forhøgningar, men det er sannsynleg at to av desse høyrer til det samme gravminnet.
Gravfunn ? fra vikingtid på lokaliteten Bjørmosen, parsell Hagen av Åndal, gnr. 26, br.nr. 12, Grytten s. og p., Rauma k., Møre og Romsdal. (matr.nr. 1539000260012).Omkring jernfragmentene var visstnok tillagt et halvt dusin avlange steiner, inntil ca. 0,3 m l. Enegget sverd, ljåblad funnet like under torva i bratt skråning. Omkring ljåblad fragmentene var visstnok tillagt et halvt dusin avlange steiner.
Lokalitet med 1 laftet stabbur, 1 stolpestabbur og 1 luovvi i sørvestenden av Ráisjávri. Ligger i bakkant av reindriftssamisk boplassområde (gjeterhytter brukt i sommerhalvåret),som i dag stort sett er gått ut av bruk.
Lokalitet med 1 laftet stabbur, 1 stolpestabbur og 1 luovvi i sørvestenden av Ráisjávri. Ligger i bakkant av reindriftssamisk boplassområde (gjeterhytter brukt i sommerhalvåret),som i dag stort sett er gått ut av bruk.
Steinalderboplass påvist gjennom prøvestikk. Det ble tilsammen gravd fire prøvestikk. I tillegg ble grussmassene rundt en brønn/oppkomme, en bekk og et pupehus undersøkt. Det ble funnet syv flintavslag i to av prøvestikkene samt to flintavslag i grusmassene langs bekken. Området der prøvestikkene ble tatt er naturlig avgrenset mot nord, øst og sør. I nord er det en relativ bratt krent/steinur, i øst en loddrett skrent (ca 5 m høy) og i sør en litt slakere bakke som stiger jevnt mot et lite høydedrag. Langs dette høydedraget går det i dag en sti/traktorveg. På grunn av de funnførende prøvestikkene, og på grunnlag av den naturlige avgrensingen av området forøvrig, ble funnene i felt tolket som spor etter en steinalderboplass. Lokaliteten antas å ha spredt seg langs den loddrette bergveggen og 12-15 meter ut fra denne.