Lokalitet fra steinbrukende tid beliggende på en flate like sør for en stor, høy bergknaus. Lokaliteten ble funnet ved observasjon av avslag i selve overflaten. Det var flere spredte funn av artefakter og også noe kokstein i overflaten over deler av lokaliteten, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 3x3 m. Lokaliteten kan ha en større utstrekning. Opprinnelig markoverflate/torvdekke var i hovedsak utvasket/erodert grunnet vassdragsreguleringen. Funnene lå i hovedsak oppå sand, som til dels kan være redeponerte masser som en følge av reguleringen. Rundt det funnførende området er det torvdekte partier (rester av torv). Både på og rundt selve lokaliteten var det både mindre "lommer" og også større områder med overleiret jord/slam. Det var i tillegg større overleirete områder i form av grus i umiddelbar nærhet, se terrengbeskrivelse. Det er mulig at lokalitetens utstrekning fortsetter under og/eller er delvis ødelagt av denne overleiringen. Lokaliteten ligger sør for en sørsamisk lokalitet (ID 101326) og sørvest for en ditto lokalitet med bronsealdermateriale (ID 101320) og en ditto lokalitet (ID 101331). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 4/R-624.
29.11.2016: Deler av lokaliteten undersøkt av KHM i 2006. C-nr: 55654-55662.
Funnsted for kleberkar fra førromersk jernalder innenfor Geitavollen, et historisk seterområde som ble neddemt ved Aurareguleringen i 1953. Før reguleringen var det tre setre her; Nørdre og Søre Steine og Nordistuga Lia. Alle ble nedlagt (Einbu & Kjelland 1988:153). Kleberkaret er funnet av Kjell Løftingsbakken fra Lesja for omlag 12 år siden (regnet fra 2006). Løftingsbakken har innlevert karet og påviste funnstedet for registrator i Oppland fylkeskommune den 14.07.2006. Han husket funnstedet temmelig nøyaktig, og det ble digitalt innmålt under registreringen. Funnstedet ligger i nordøstre del av det neddemte seterområdet på Geitavollen. Løftingsbakken informerte om at det var lav vannstand i området da han fant karet, og det var fortsatt jord på selve funnstedet, dvs. at området ikke var helt utvasket som en følge av vassdragsreguleringen på det tidspunktet (ved registreringstidspunkt 2006 var det ikke lenger jord her, derimot er opprinnelig markoverflate/torvdekke tilnærmet helt utvasket over hele seterområdet). Øvre del/randen av kleberkaret var synlig over bakken/jorda ved funntidspunktet. Samtidig lå karet godt nede i jorda/undergrunnen, noe som muligens kan tyde på at det har ligget der i lengre tid. Ved registreringstidspunktet var det ingen strukturer eller funn i umiddelbar nærhet som kunne tyde på noen sammenheng med karet. Det må derfor i utgangspunktet betraktes som et løsfunn. Hele randen og store deler av selve karet er bevart, men det er slått av et stort stykke i bunnpartiet. Løftingsbakken informerte om at det var i den tilstand da det ble funnet. Et parti på karet er sotet, noe som kan ha skjedd sekundært fordi det har vært oppbevart på peishylla i flere år. Seterområdet er stort i utstrekning og består av flere hustufter av ulik art og størrelser, rydningsrøyser, steingjerder, divere avfallshauger/groper etc. For nærmere beskrivelse, se ID 101327. Setervollene er etablert i nyere tid. Det foreligger skriftlige kilder/belegg for drift fra 1700-tallet og framover. Området kan inneha et potensiale for forhistoriske/middelalderske kulturspor, noe som derimot er ikke nærmere undersøkt i regi av Aursjøenprosjektet. Funnet av et kleberkar fra førromersk jernalder sentralt i dette seterområdet kan nettopp indikere tidligere virksomhet i området, noe som også gjelder et område med flere små ildsteder/koksteinskonsentrasjoner i sørvestre del av seterområdet (se ID 101335). Det må derimot tas et generelt forbehold om at kleberkaret kan være fraktet til stedet i historisk tid. Det er ikke foretatt nærmere kartlegging/innmåling av selve seterområdet. Kulturminneområdet er kun kartfestet digitalt under registreringen 14.07.2006 i form av et enkelt plott/punkt omlag midt i det neddemte seterområdet. I tillegg er som nevnt selve funnstedet for kleberkaret plottet. Innenfor hele seterområdet er opprinnelig markoverflate/torvdekke utvasket/erodert grunnet vassdragsreguleringen, noe som også gjelder området for funnstedet av kleberkaret. Hustufter og anlegg er derfor helt eksponert i overflaten. I området rundt er det store overleirete partier av både jord/slam og grus. Sør for Geitavollen og Geitåa er det registrert og til dels arkeologisk undersøkt en sørsamisk lokalitet (ID 101326) og flere lokaliteter fra steinbrukende tid, derav med bronsealdermateriale (ID 101336, ID 101331, ID 101343). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 4/R-621.
Kleberkaret har fått katalognummer C55634 (KHM 2016).
Boplass fra steinalder under flat mark påvist gjennom prøvestikking i 2003 og 2005. Fire prøvestikk, hvorav tre positive.
2003:
Prøvestikk 1, 6 meter vest for terassekant, ca midt på terasssen: kvartsavslag rett under torv. Prøvestikk 2, 4 meter sør for prøvestikk 1: et avslag av chert.
2005:
Prøvestikk 1, 10-15 meter øst for prøvestikk 1 (2003): 10 avslag av chert.
2021: Geometri lagt inn utfra kart i rapport. Bør kontrolleres og innmåles i felt.
Helleristning. Granska 1955 (Egil Bakka). Konsentrisk femringet figur. Bilete: Bakka 1956; Bakka 1963 fig. 30; Mandt 1972 pl. 44. 2003: Figuren ligger på en bergflate som stikker opp av marka i jordbruksområde 8eng/slåttemark). Området har tidligere blitt gjødslet med både kobberkalk og svovelkalk da stedet inngikk i frukthagen, i følge den gamle grunneieren. Flaten er svært glatt og slett i kvartsitt, hoggemerkene er kun synlige i godt skrålys. Ringene er ikke godt definerte og en ser også hogg som kan hende forbinder ringene så det i stedet kan omtales som en labyrint. Det var tidligere et oppkomme rett bak feltet som nå er borte/grøftet vekk. Flaten vender mot sjøen (øst) og ligger i terreng som skråner ned mot sjøen. Delen av berget som stikker opp av bakken er ca. 2 meter langt i nord-sørlig retning og 1 meter høy. Figuren er også nevnt som "labyrint", men den er svært utydelig. Enkelte av huggemerkene som ligger mellom ringene kan kanskje indikere at figuren kan forstås som en labyrint.
En gravrøys som har en synlig fotgrøft mot sør, diameter: 6 m, høyde: 0,6 m. Røysa har et plyndringskrater i midten. Dette er 1,0 m i diameter og 0,2 m dypt.
En heller under en stor stein. Ytre mål: 4,5 m Ø-V og 2,0 m N-S, høyde: 1,5 m i sør til 0,6 m i nord. Inngangen er på NØ siden av steinen der man går litt ned. Inne i helleren er det på NØ siden en naturlig steinbenk, og på gulvet ble det observert knust glass fra brune ølflasker. I vest av helleren ligger en liten dam, denne strekker seg ca. 1,5 m lengre mot vest enn det oppgitte målet, slik at helleren med vannet er ca. 6,0 m Ø-V.
I bunnen av en NV-SØ-gående morenerygg og i N-kant av engstykke: Rundhaug, klart markert og tydelig i dagen. Bygd av jordblandet stein. Krater i midten, d 2,5m, dybde 0,7m. Mellomstor rundkamp i krateret. Gras, bringebærkratt, en stor bjørk i SV. D 7m, h 1,5m.