Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av et veifar med hulveispreg. Beliggenhet på nordsiden av skogsvei som går inn til Stuene. Veifaret krysser en liten bekk som går i NNØ-SSV retning og renner ned mot Steinsleppen og Vestre Dalsveg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Hulvei Mål: dybde på 20-40 cm, bredde målt i bunnen fra 1,7-2,2 meter, bredde målt i overkant fra 2,6-3,5 meter. Bredde og dybde varierer. Starter tett inntil dagens skogsvei og er hulveispreget der veifaret går nedover i skråningen mot bekken. På andre siden av bekken kan bare veifaret anes, men kan følges til der den ser ut til å treffe skogsveien lenger nord. Sør for hulveien kan også veifaret følges der den svinger ut fra skogsveien mot øst og inn igjen der hvor den treffer skogsveien på flaten ved lokalitet 113443. Veifaret her kan bare anes svakt og har ikke hulveispreg. Det er mulig slik veifaret ligger slik at dagens skogsvei overlapper deler av det eldre veifaret. Der hvor hulveien krysser bekken er det bygd opp med stein. Et rotvelt ved bekkekanten avslører at det har blitt lagt staur av einer (vedartsbestemt av Helge Høeg) i kanten og over bekken. 14C datering av staurene ga nyere tids datering. En datering tatt fra staur fra overflaten viste at den var 50 år eller nyere, mens en av staurene som lå 10 cm under den øverste ga en kalibret datering til 1690-1730 e. Kr. og 1810-1930 e. Kr. og 1950-og opp til nyere tid. Dateringene representerer en fase hvor hulveien var i bruk og det ble ikke gravd dypt for å finne eldre treverk på grunn av å ikke ødelegge for mye. Det er derfor mulig at veifaret er eldre enn dateringene viser.
Lokaliteten består av dyrkningspor i form av rydningsrøyser, et steingjerde, en fossil åker, røyser og steinstrenger. Endel av røysene ligger ikke i tilknytning til synlig fossil åker, men ligger på et fjellparti sør på lokaliteten. Disse røysene kan ha inngått i et annet slags utnytting av området. Skogen består for det meste av gran så den fossile åkeren med de teigpløyde ryggene er tydelige i skogbunnen. På grensen mellom dagens åker og lokaliteten er det endel rydningstein, men har ikke form som røyser, steinene ligger mer spredt. Dette er vurdert som moderne rydningstein fra dagens åker. Nord på lokaliteten ligger et steingjerde, hvor et eldre veifar passerer gjennom en åpning. Dette veifaret går gjennom skogen og passerer rett nord for lokalitet 113436. Det ligger også store mengder store steiner øst for steingjerdet på et fjellparti. Steinene kan ha blitt tilkjørt og dumpet i nyere tid. Strukturene F12-F19 ligger alle sør for fossil åker med rydningsrøyser i tilknytning til denne. Disse strukturene kan ikke settes i forbindelse med noen synlige spor etter åker og kan derfor eentuelt være spor etter en annen virsomhet enn dyrkning. Eventuelt kan det ha vært dyrket i området, men at det ikke er noen synlige spor i dag etter åkre. Røysene og steinstrengene er klart menneskeskapte, den ene røysen består dessuten av kokstein. Muligens kan de små lommene av jord i mellom bergnabbene ha vært oppdyrket, for ved to prøvestikk ble det påvist et tykt svart jordlag som gikk helt ned til berg, dybde omtrent på 40 cm.
Lokaliteten består av rydningsrøyser, fossil åker og steinstrenger. Lokaliteten er avgrenset av dagens åker i sør. Det går en skogsvei som ikke er i bruk lenger over den fossile åkeren som går ut mot den bratte skråningen i nord. Det vokser trær i skogsveien i dag. Skogsveien har blitt brukt for å kjøre store mengder stein for dumping ut mot den bratte skråningen, slik at terrenget er formet som en stor terrasse ovenfor Vestre Dalsveg. Mellom den fossile åkeren og dagens åker er det noen store groper i terrenget som kommer av at det er tatt ut masser der. På flaten i vest ligger den teigpløyde fossile åkeren og prøvestikk bekreftet at flaten har vært dyrket. Rydningsrøysene og steinstrengene ligger lenger øst i en skråning som har mindre små flater som kan ha vært dyrket, men det var ikke mulig å si sikkert. Ved prøvestikk kunne det ikke med sikkerhet påvise at det har vært dyrket i dette området, men torvlaget var litt tykkere enn vanlig i normal skogbunn. Røysene og strengene ligger ut mot kanten av små terrasser i terrenget så det er mulig at de ligger i kanten av små åkerlapper.
Lokaliteten består av dyrkningsspor i form av fossil åker og rydningsrøyser. Ligger på en flate rett før terrenget heller ned mot nord. Avgrenset i øst av skogsvei og en fjellknaus i sør som ligger mellom dagens åker og lokaliteten.
Sju lave rydningsrøyser med en diamter på mellom 5,5m og og 2,5m Alle røysene er lave og lite synlige. Gressbevokste med enkelte stein synlig. Røysenme ligger samlet med 5-10m mellomrom.
Kullgropen ligger i S-vendt skråning. Synlige voller i Ø, S og V. Et 15 cm tykt kullag rett under torva i bunnen av gropa. En del større kullbiter i vollens ytterkant i S. Det ble tatt et prøvestikk og tatt ut en kullprøve herfra. Stein i bunnen i N til Ø og oppover kanten av veggen i Ø. Mange større steiner rundt. Mål: Ytre mål: N-S 2,50 m, Ø-V 3,00 m, indre mål: N-S 1,30 m, Ø-V: 1,40 m. Dybde: Ø-V 0,35 m, N-S 0,25 m.
Bosetningsområde fra steinalderen beliggende helt sør i hyttefeltet på Hallangen, rett øst for Langebåt feriehjem, på grensen mellom eiendommene 59/18, 59/ 129, 59/130 og 59/871. Bosetningsområdet ligger på en topgrafisk avgrenset berghylle, ca 30-35 m over havet. Berghyllen orienterer seg nord-sør i terrenget, og avgrenses av en bratt bergrygg mot øst, og av en lavere rygg mot vest. Mot nord og mot sør går det smale skar videre fra funnområdet. Ut i fra høyden over havet må boplassen dateres til rundt midten av yngre steinalder; ca 4500 år før nåtid.Vegetasjonen på stedet består av åpen blandingsskog, undervegetasjonen av lyng. Til sammen ble det tatt 8 prøvestikk i tilknytning til boplassflaten, hvorav 2 positive, og det ble funnet 48 stykker av flint. Boplassområdet er topografisk avgrenses, og måler anslagsvis 6 m øst-vest og ca 24 m nord-sør. Undergrunnen består gjennomgående av et ca 5 cm tykt torvlag over rødbrun sand, iblandet mye grus og en del større stein. Funnene ble gjort fra rett under torva og ned til ca 50 cm dypt i prøvestikkene.