Fangstgrop, regnr. 5. Rektangulær, orientert NNØ-SSV, mål L. 4 m, B, 2,4 m, D. 0,9 m. Voll mot sør. Mål på voll; B 1, 3 m skrånende ned mot myrkant, H. ytterside voll 1,4 m. Større steiner i gropens NNV-kant. Bløt mose i bunnen, bjørk og einer omkring.
Helleristing på ei sørvend flate i vestenden av eit berg midt oppå Dynjahaugen, 200 m OSO for stova på bnr. 6, beint N for stova på bnr. 4. Her er ujamnt lende med berg og skarv og grasbakke om einannan. Her har vore husmannsplass. Berget er fylitisk skifer. Granska 1958 (Egil Bakka). 1966 (Gro Mandt Larsen). Her er fire solfigurar av sentrerte konsentriske ringar og mogleg eit skip. Bilete: Mandt 1972 pl. 4.
Lokaliteten består av 1 kokegrop og 2 nedgravninger. Kokegropa er datert radiologisk til førromersk jernalder. 2140 +/- 40 BP Cal BC 350-300 og BC 210-40
Lenger mot sør, på 43/1, finnes to steinrøyser. De er beliggende hhv. 85 og 105 m NØ for krysset mellom PV 342 og veien som fører til Grasmo. De måler 1-1,5 m i diameter, er ikke mere enn ca 0,3 m høye og ligger hhv. 10 m og 8 m SØ for kanten av PV 342. Mellom de to røysene sees en 2 x 3 m stor grop og umiddelbart Ø for disse anes sporene eter en gammel delvis steinlagt markvei.