Fornminne: Kullgrop. Utydelig oval grop, ingen voller. Sammenrast, ikke ødelagt av skogsmaskiner. Firkantet og flat i bunnen med kull i. Ytre mål 6,85 m, indre mål 4,30 m, dybde 0,70 m.
Jernvinneanlegg, 2 ovner. Slagg viltet ut over skrenten (5m h.) ned mot bekk. Ovnene er synlige ved at stein ligger i dagen på flaten. Anlegget er intakt, Ovnenes diam. 1,5 m. 3 m mellom ovnene som består av steinkonstruksjoner med leire.
Oppdatert beskrivelse, etter registreringen i 2025:
Lokalitet bestående av mange ulike kulturminner; blant annet kokegroper, stolpehull, nedgravninger, ildsteder og eldre dyrkingslag. Strukturene virker å fordele seg stratigrafisk på (minst) to ulike lag; noen strukturer er gravd ned i et eldre dyrkingslag, mens andre ligger dypere og er gravd ned i undergrunnen. Dette vitner om minst to aktivitetsperioder på stedet. Kulturminnene er spredt over et stort område, med flere konsentrasjoner. Det er tatt ut flere kullprøver fra lokaliteten.
Kulturminnene vitner om at det har vært omfattende aktivitet på stedet, sannsynligvis både bosetningsspor, dyrkingsspor og aktivitetsspor. Det kan heller ikke utelukkes at det finnes gravminner blant strukturene. Det ble også funnet gjenstandsfunn i løsmassene fra sjakt 1, den sørligste sjakten. Det dreier seg om en hvit glassperle, et keramikkskår og et flekkefragment av flint.
En stor andel av den sørligste delen av lokaliteten ble gravd uten tilsyn av arkeologer. Stedvis er det gravd dypt, omtrent 20-30 cm ned i undergrunnen. Det vites ikke om det har vært strukturer her som er blitt fjernet, men der hvor man har påvist eldre dyrkingslag i profilen ble det funnet færre strukturer i undergrunnen. En mulig årsak er derfor at eventuelle strukturer kan ha blitt fjernet sammen med dyrkingslaget under flateavdekkingen. I løsmassehaugene ble det stedvis observert kull og skjørbrent stein. Flere av strukturene bærer preg av å ha blitt beltet over av gravemaskinen.
Under registrering i 2007 ble det avdekket 49 strukturer og i 2025 ble det avdekket 48 strukturer, tre områder med dyrkingslag og tre løsfunn. Det er uvisst om noen av strukturene avdekket i 2025 er de samme som i 2007.
Etter undersøkelsene i 2025 ble lokalitetsavgrensningen oppdatert og utvidet i nordlig og sørlig retning. Lokaliteten fikk oppdatert beskrivelse, og alle strukturer som ble påvist har fått eget enkeltminnenummer og beskrivelse. Store deler av eiendom 162/9 og 162/1 er fremdeles ikke undersøkt, og det er derfor stor sannsynlighet flere kulturminner utenfor lokalitetsavgrensingen. Lokalitetsavgrensingen omfatter kun områder som er undersøkt.
Eldre beskrivelse fra 2008, før registreringen i 2025:
Kokegroplokalitet: «Det ble åpnet 3 sjakter i området. Sjakt ¿A¿ lå langs riksveien, mens sjakt ¿B¿ og ¿C¿ lå etter hverandre parallelt med sjakt ¿A¿, ca. 10 m vestenfor denne. Det ble påvist 49 strukturer i de tre sjaktene. Av de 49 strukturene ble 26 tolket som stolpehull eller rester derav, 20 tolket som kokegroper eller ildsteder, 1 som grop av annen funksjon, og 2 ble tolket som andre kulturanlegg. Helheten gir inntrykk av et område som har vært bosatt og benyttet til diverse aktiviteter. Det ble også tatt 14C-prøver av et representativt utvalg av strukturene.»
Beskrivelse fra lokalitet:
Tufter etter brakkeby frå kraftanleggstida 1938-1944. Messe bygd 1930. Stemmar i tre og betong, bygde 1942, utførde som fleire tønnekvelvar med ein gjennomgåande gang. Trepanelet på utsida av stemmane skal hindra frostskade på betongen. Fundament til eit pukkverk frå rundt 1930. Måleutstyrshytte bygd 1940, måleutstyrshytte bygd 1985, lukehus bygd 1930-åra. Tuft etter brakke for anleggsarbeidarar bygd 1930. Materiala brukte i Heddersvikje. Stem av betong bygd 1952. Måleutstyrshytte bygd 1987. Ruin etter luftskytsstilling med godt utsyn over stemmane, bygd av tyskarane for å vakta stemmane så at ikkje britane skulle bomba dei, bygd 1942, brukt til 1944. To ruinar etter lager, kan henda ammunisjonslager. Frå anlegget går det ein sporbane ned til vatnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ruin etter luftskytsstilling med godt utsyn over stemmane, bygd 1942 og brukt fram til 1944 for å vakta stemmane så at ikkje britane skulle bomba dei. To ruinar etter lager, kan henda ammunisjonslager. Frå anlegget går det sporbane ned til vatnet. Messe bygd 1930, stemmar bygde 1942, fundament til pukkverk bygd ca. 1930, måleutstyrshytte bygd 1940, måleutstyrshytte bygd 1985, lukehus bygd 1930-åra, ruinar etter brakker for anleggsarbeidarar bygd 1930, stem bygd 1952, måleutstyrshytte bygd 1987.
Tjæremile av reismiletype ses som grop med renne og voller. Ingen synlig tappegrop. Selve gropa følger terrenget og er derfor ikke svært lett å oppdage. I øverkant har mila "felles" voll med kullgrop id 50140. Gropa har indre mål 8,0 m, ytre mål ca 12 m. og dybde ca 0,6 m. Renna er ca 5 m lang og ca 1,0-1,5 m bred.
Tjæremile i myr. Påtegnet reguleringsplankartet for delplan D, Resdalsplanen, men ligger et godt stykke øst for plangrensen. Ikke beskrevet nærmere i rapports form.