Lokaliteten 9b ligg heilt i søre ende av draget, der draget flatar her ut og er vel 8 meter breitt, ligg lokalitet 9. I dag er det attgrodd av bringebærris og anna buskas. Høgda over havet er vel 10 meter avstanden bort til lokalitet 8 er vel 10 meter. Lokalitet 9b ligg like nedafor lokalitet 9, der denne skrår bratt ned ein 3-4 meter. Funnstaden ligg på ei lita hylle i terrenget som ligg frå 7 og ned til 5 meter over havet. Flata er vel 50 kvadratmeter stor og ligg godt i le for ver og vind. Skiljet mellom 9 og 9b er gjort på topgrafiske element og treng difor ikkje vera absolutt. Stratigrafi: Torv og åkerjord i ei tjukne på vel 20 cm. så eit lag på vel 10 cm med sand og grus, som og er det funnførande laget. Så stein under dette. Når forundersøkelsen skulle ta til, ble det oppdaget at størstedelen av lokaliteten var fjernet etter tidspunktet for registreringen. det ble derfor kun gravd to prøvestikk under forundersøkelsen. Den sentrale delen av lokaliteten har trolig ligget på den flaten som nå er fjernet. det er kun en meget liten rest igjen av lokaliteten, og deler av denne er fortyrret av moderne aktivitet. Ytterligere undersøkelser har ingen hensikt.
Lokaliteten er liten med ei utstrekning på vel 25 - 30 kvadratmeter så er det heller snakk om ein aktivitetsplass/utkikksplass over Myrapollen. Det ligg ingen andre lokalitetar i nærleiken av denne. Stratigrafi: Tynt lag med torv og ugrasplanter oppå eit lag med grus og sand (funnførande) som igjen ligg oppå eit lag med større strandstein.
Området er på overflata slakt skråande mot nordaust, I området vart det lagt ei søkesjakt i retning sørvest - nordaust. I grunnen vart det sett fleire brannpletter, desse var mykje utdradd då det er lite overdekking av lausmasser på staden. I den kolblanda grusen vart det og funne flint. Brannplettene var så pass spreidd at det truleg ikkje er snakk om eit samanhengande avsviingslag, men mindre bål eller utkasta eldstader. I samband med registreringa i november vart det funne ei mikroflekkekjerne i lausmassane nær området det tidlegare har vore gjort funn i. Det er difor mykje truleg at me har ein mesolittisk lokalitet på staden. I sjakta vart det ikkje gjort sikre spor etter konstruksjonar. Funn og strategrafien på staden viser at dette truleg er ein mellommesolittisk transkredert. Storleiken er anslagsvis 8 x 10 meter eller vel 80 kvadratmeter. Stratigrafi: Torv og mold i eit 10-15 cm lag ligg oppå grusen, grusen varierer i tjukne frå 0 til 15 cm ned på berg. Under forundersøkelsen ble det gravd ytterligere 6 prøvestikk. I flere av disse prøvestikkene var det tegn på moderne forstyrrelser. Lokaliteten trenger ikke undersøkes nærmere.
Beskrivelse fra lokalitet:
Slaggvarp etter jernvinneaktivitet er synlig ettersom skogsbilveien har tatt med seg deler av dette. Restene etter ovnen eller slaggoppsamlingsgropa er muligens ikke berørt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slaggforekomst der skogsbilvei har tatt med seg deler av kulturminnet
Beskrivelse fra lokalitet:
Diger steinblokk som har skut (båstavn) hengende ut over sjøen. Under baksida av steinblokka er det en god heller med noe livdemur, plass til 3.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller med livdemur under steinblokk, like ved sjøkanten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller med livdemur under steinblokk like i sjøkanten. Bålplass med uthôling bakerst. Nær ved ligg ein annan heller under steinblokk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller med livdemur under steinblokk like i sjøkanten, og med bålplass ved uthôling lengst bak slik at røyken fer opp bak. Ein annan heller under steinblokk nær ved.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk burtuft.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Burtuft - buvrie-sijjie - uten synlige spor i dag. Det er bygd ei tømret hytte på tuften. Informanten har bilde av buret før det ble revet. En svensk eneboer i området "annekterte" buret etter at det hadde stått ubrukt noen år. Han het Amelin og døde på 1930-tallet. Årsskiftet 1969/70 fikk en annen svenske, Knut Kristiansson sette opp hytte akkurat der hvor buret stod. Buret ble i følge informanten sist benyttet av Jakob Norfjeld.
Tidligere kjent boplass fra steinalderen beliggende på begge sider av Fjordroa, ca 60 m fra vannet og ca 100 m nordvest for krysset Revjebakken-Båtmannskaret. Boplassen ligger på grensen mellom eiendommene 59/705, 59/706 og 59/709, og ble funnet av Per Hærnes i 1988, men aldri målt inn eller lagt inn i i det gamle Fornminneregisteret. Boplassen er tidligere registrert under navnet Marikova 2, og det ble funnet en skiferspiss og to flintavslag på stedet. Funnstedet ligger mellom hytte 9 og 10, på en nord-sør orienter hylle. Boplassflaten avgrenses av en høy bergvegg mot øst og av en mindre kolle mot nordvest. Like vest for Fjordroa, på den vestre delen av boplassflaten ligger det en moderne hytte. Største delen av den opprinelige boplassen er antagelig ødelagt av denne hytta og veien. Like ovenfor hytte 11 ligger det imidllertid bevart en ca 2 m bred stripe inn mot fjellveggen. Det er også bevart en mindre del av boplassen under knausen like nordøst for hytta. Boplassområdet ligger i dag ca 30-35 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassen til første del av yngre steinalder; ca 4500 år før nåtid. Siden dette var en tidligere kjent steinalderlokalitet ble det bare tatt 2 røvestikk i tilknytning til boplassen for å avgjøre omfang og beskaffenhet; begge positive. Til sammen ble det funnet 3 stykke flint. Funnstedet måler anslagsvis 10 m øst-vest og ca 30 m nord-sør. Pga Fjordroa og den nærmeste hytta er det imidlertid ikke mulig å avgjøre boplassens opprinnleige omfang. Undergrunnen består gjennomgående av et tynt lag med torv over ca 10 cm med, fin grå sand og deretter fin rødbrun sand. Funnene ble gjort ca 10 cm dypt i prøvestikkene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Slagg etter jernvinneaktivitet ligger i dagenlike ved en bålplass på neset.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jernslagg i dagen ved bålplass.