Grav 1. Ligger ca 70m fra vannet. Den er orientert N-S og den er ca 6m lang og 4m bred målt mellom toppene i vollen som omgir grava. Dybden anslås til ca 2m. Bunnen i gropa måler omtrent 2,7m. Det er tydelige voller rundt grava og i N er voll opp mot 1 m
Boerne - melkegrop - ca. 1 m fra sti. Steinsatt. Dekksteinene lå i lyngen, godt dekket av torv og mose. Også steinene i selve boerne var dekket av torv og mose. Lengde 80 cm, bredde 60 cm og dybde 40 cm.
Fangstanlegg 1. Ca 1km sør for Ramsjøen ligger en stor terrasse avsatt under istiden. Terrassen er ca 300m bred og tvers over denne terrassen går en sammenhengende rekke av fangstgraver som på en effektiv måte har sperret hele området. Her ligger i alt 9 fangstgraver med 20-30m mellomrom. Man må anta at det har vært en eller annen form for sperrer mellom disse gravene slik at det ble umulig for dyr å passere unntatt i åpningene der gravene ligger. Gravene er svært dype og godt bevart. En tursti i systemet ¿Barnas verden¿ passerer mellom gravene.
Buplass i Skitnedalen. Det er ikkje lenger heilt visst kor buplassen låg i denne 10 m breie, stutte dalen. Han går langs sjøen og i stutt fråstand, han opnar seg mot OSO og må ha vore ein framifrå logn stad å vere. Ettergransking, 1902 (Haakon Shetelig) gjorde det mest truleg at staden ligg der det nå er ein bærhage med brønn, 15-20 m o. h., der det vart f. kol og eit lag rullestein. Herfrå er då B 195-B 197, B 1786-B 179O, B 2283, B 2286, B 2670, B 2938-B og B 2939. Frå same dalen, men "i en anden Sandbanke" er B 2287, og vel også B 1791, begge knapt førhistoriske. Bilete: Kellmer 1975 pl. I-II B.
Massefangstanlegg. Fra Ramsjøen går det en fjellkløft opp mot Ramshøpiken ca 5km S for Ramsjøen. Denne kløfta gjør en sving mot V like oppunder toppen samtidig som terrenget stiger bratt. Her ender kløfta i en loddrett vegg det ikke er mulig å forsere. Rein som ble jaget oppover denne kløfta har ikke kunnet se hindringen før det var for seint. Det er lagt opp steiner på sørkanten av denne kløfta som må ha ledet reinen inn i denne fella. Steinene som er lagt opp kunne samtidig skjule skyttere som på dette viset kom på kloss hold av de reinsdyrene som var trengt sammen i enden av kløfta. Slike massefangstanlegg er svært sjeldne. Det er knapt registrert maken noe sted i Trøndelag. Dette anlegget sammen med de andre gravene som ble registrert ved Ramsjøen forteller om en storstilt jakt på rein som har vandret fra Trollheimen over mot Gisnadalen og trolig videre over mot Orkelsjøtraktene. Dette trekket må i eldre tider ha vært omfattende. Flere graver i Gisnadalen og ikke minst det omfattende systemet som liger mellom Oppdal og Fagerhaug er klare vitnesbyrd om dette. Ingen av gravene som er registrert i denne omgangen er datert. Vi vet med andre ord ikke hvor gamle de er eller om det har vært flere faser i driften.
Fangstanlegg 2. På Sørsiden av Vidalsbekken som renner ned på vestsiden av Ramsjøen ligger et fangstanlegg langs bekken fra fjellfoten øverst i lia ned mot vannet. Anlegget består av 13 graver orientert N-S. Gravrekka har effektivt sperret et trekk som må ha gått på vestsiden av Ramsjøen. Mellom grav nr 10 og 11 er det et opphold i gravrekka på ca 100m. Her er det en skråning og litt ulendt terreng. Ellers er avstanden mellom nabogropene 7-30m. Også her må vi anta at det har vært sperregjerder mellom gropene. Den 7. gropa i systemet var ganske utydelig, ellers er gropene til dels godt synlige og bevart.
Langhaug. Lå på en smal hylle om lag midt mellom terrassebrotet og geilen, om lag halvvegs nede i bakken. Geilen er den gamle sjoarvegen for Årstadgarden. Haugen lå i husgrunnen ved nordre hjørne og var 12 m lang O-V, om lag 1,5 m høg. Her var en hellesatt kiste, minst 6 m lang. B7666 lå 1 m fra vestre gavl.