Haug ligger på et sted som hette Haugen, nå inne i grøntområdet for et stort bolighus. Den er nå 24 m i tvm, og 1,5 m høg, men har vært overpløydd og er visselig sterkt utjamnet. Den "skal være oppgraven" "for endel Aar siden" før 1779 og der ble funnet jernvåpen. Ettergraving før 1910 (Haakon Shetelig) konstaterte gravhaugen, men gav ikke funn. Det er uvisst hvor Barsnes har det fra at her var "ei hovdingegrav fra det 5-6 hundradaret."
Fetts fk. 3/l. Røys. Ligger i planteskog SO for Isdalsvatn (nå oppdemmet og går i ett med Svartediket), 37 m NO for stien i Isdalen og ca. 120 m SO for veien. Uten skog ville her vært fritt utsyn mot vatnet og i N mot Blåmanen. Stien er et gammelt samband over til Grimo og Haukeland. Røysen er 12 m i tvm., 1,25 m høy, store steiner ligger særlig i SO, litt utrast i N. I midten er et 2 m bredt søkk, en flat stein ligger på kanten. Fetts fk. 3/2. Haug? Ligger 8 m NV for fk. 3/1, bygd av stein og jord i 6 m tvm, 0,5 m høy.
Fetts fk. 3/l. Røys. Ligger i planteskog SO for Isdalsvatn (nå oppdemmet og går i ett med Svartediket), 37 m NO for stien i Isdalen og ca. 120 m SO for veien. Uten skog ville her vært fritt utsyn mot vatnet og i N mot Blåmanen. Stien er et gammelt samband over til Grimo og Haukeland. Røysen er 12 m i tvm., 1,25 m høy, store steiner ligger særlig i SO, litt utrast i N. I midten er et 2 m bredt søkk, en flat stein ligger på kanten. Fetts fk. 3/2. Haug? Ligger 8 m NV for fk. 3/1, bygd av stein og jord i 6 m tvm, 0,5 m høy.
Lokaliteten ble registrert ved prøvestikk i forbindelse med arkeologisk feltkurs, arrangert i regi av arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen. 9 av 12 prøvestikk var funnførende. Lokaliteten kan vurderes å være en god, primærdeponert kontekst. Funnområdet strekker seg over ca. 200 m2.
Ca. 140 m NNV for standlinjen ved Storevika og ca. 200 m Ø fra vestlige delen av strandlinjen ved Mjelkevika.
Kjøttgjemme, godt synlig, lite markert. Lagt opp av stor stein, 0,3-0,4 m. i diameter i tilnærmett sirkulær røys med grop i midten. Gjemmet er lagt inntil og mellom større, jordfaste steinblokker. Gjemmet er 2 m. i diameter, gropa i midten inntil 0,8 m. dyp.
Tuft. En god del stein er rast inn i tufta. Prøvestikk (25x40cm) midt i tufta viste: torv: 10cm, hellelag kullag ca 20cm. Kullprøve 38cm under markoverflaten ble samlet inn. Indre mål: 2x2m, murens h 0,6m, br 0,6m.
Bogastille, godt synlig, godt markert. Bygd opp inntil en stor jordfast steinblokk, som danner en "vegg" i NV. Oppmuring av to lag (høyder) hodestore stien i SV. I NØ murt opp med hodestore stein mellom steinblokken i NV og en mindre, jordfast blokk, samt ytterligere fire steiner i forlengelse av den mindre steinblokken mot S. Åpen i SSØ. SV-sida 1,5 m. lang, Ø-sida til sammen 2,1 m. lang, den største steinblokken 1,6 m. lang, ca. 1,2 m. høy. Bogastillen er vendt fra vannet, opp mot reintrekket/flytteveien som går mellom fjellfoten og kraftlinja.
Røysen er rund og flat, med en omtrentlig diameter på 3 m. Omkretsen er noe uklar, og steinene ligger noe spredt. Størrelsen på steinene varierer mellom 20 - 30 cm i diameter. Det er vanskelig å avgjøre sikkert hvilken type røys det kan være, om det er en rydningsrøys eller en fangstmarksgrav. Rydningsrøyser kan være gamle, men er vanskelige å datere. De kan være spor etter eldre tiders jordbruk. Enkelte tidlige dateringer fra røysjordbruekt i Norge tyder på en første rydning i løpet av yngre steinalder og bronsealder. I Trysil er det funnet spor etter jordbruk i yngre steinalder. Vi vet ikke hvorfor, eller når setring ble vanlig. Samtidig har gangst og fiske fortsatt side om side helt frem til i dag. Fjell- og skogsområdene i de indre Østlandsområdet var vefolket av små grupper som levde av fangst fra steinaldere til jernalderen. Det er derfor også mulgheter for at det kan være en fangstmarksgrav.
Bredde og høyde på hulveien varierer noe; den er omtrent 25 m lang og 1-2 m bred. Den går i en liten sving og er orientert NØ-SV øverst og N/NØ-S/SV nederst. Orienteringen peker mot en større sti 3-400 m lengre sør, som leder mot Nordgården. Det er flere mindre stier i området. Hulveien ligger i et relativt sterkt hellende terreng, og det kan ikke utelukkes at hulveien kan være resultat av vannsig. Nærheten til en større, og flere mindre stier i området, peker likevel mot at registreringen er riktig.