To hustufter fra yngre steinalder. Tuftene er en nedgravde og minner mye om gressbakken eller mortensnestufter. Begge er kraftig nedgravd (inntil 2 m dype!) og spesielt tuft 2) har 2 tydelige innganger. Begge har brede flate voller.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hustuft fra yngre steinalder. (Stolpskoning og tarebrenningsovner ble også registrert i dette området)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund tuft som er nedgravd, ytre diameter: 7,5 m, indre diameter: ca. 5,0 m, inntil 0,6 m dyp.(inntil 0,7 m høy kant) i NØ - SØ og som har voll (inntil 0,6 m høy) i SØ - Ø. (Her er det en feil i registreringen. Tufta er ikke nedgravd og med voll på samme sted, i SØ). Tufta ligger 36 m SV for en stålpeskoning (denne er ikke tatt med inn i Askeladden).
Beskrivelse fra lokalitet:
Hustuft fra yngre steinalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En svakt oval, nedgravd tuft. Ytre mål: 4,2 m N-S og 2,1 m Ø-V, dybde: 0,5 m dyp. Den er nedgravd i rullesteinsvollen, og det er stein i bunnen, og i alle sidene. Det er ingen tydelige utganger.
Beskrivelse fra lokalitet:
I Fotefarheftet "Folk langs en fjord" er det antydet at det skal finnes en gårdshaug i Breivika. Det refereres trolig til ei kraftig bevokst forhøyning som utseendemessig minner om en gårdshaug, mellom de to hovedbruka bnr 1 og 3, på nordsida elva. Det ble stukker med jordbor og gravd prøveruter over hele haugen, som viste seg å hovedsakelig beståe av strandsand med enkelte flekker svart jord. Det ble gjort funn av gjenstander (fajanse, jernskrot mm) fra nyere tid. Informanter på stedet fortalte at det hadde bodd folk på haugen først på 1900-tallet. Konklusjon: Det er ingen gårdshaug, men en naturlig dannet haug ned bosettingsspor fra nyere tid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Naturlig dannet haug med bosettigsspor fra nyere tid, trolig 1800-tallet og senere
Gravrøys med rund form, 3,5 m i diameter, høyde: 0,6 m. Gravrøysa er plyndret og omrotet, er delvis overgrodd med lyng, men det er synlige steiner i hele røysa. I NNØ ende av røysa er det en merkepinne for trigonometrisk punkt eller lignende av tre. I SØ enden er det utkastet stein, og to hellere stikker her ut av røysa. Videre er det laget en sjakt som enten er et plyndringskrater eller kammer gjennom hele røysa fra NNØ-SSV. Bredde på dette er 1,2 m. Det er ekstra dypt i midten der en forsenkning på 1,2 m ØSØ-VNV og 0,6 m NNØ-SSV er inntil 0,7 m dyp.
Gravflokk i Vikane, nå bortrudd og ukjend "....synes langs den flade strand at have ligget en række hauger". I 1899 låg ennå: fk. 11/1 = Rest av langhaug der det var funne klinkenaglar. Fk. 11/2-3 = To runde haugar, var borte i 1889, hadde lege ovanfor fk. 11/1, "alle de nævnte i omtr. 150 skridts afstand fra fjorden". I den avstanden er eit lågt brotalag med flate oppå og nedunder, som strekkjer seg frå fk. 3 og nordover eit par hundre meter. Fk. 11/4 = Mannsgrav med B? og B129 er funnen eit lite stykke opp for Klokkesteinen, det vert ein 180 m N for fk. 3.
På sletten er det registrert 25 røyser som alle er uryddige, og delvis veldig små. Ingen av disse antas å være gravrøyser, men ligner mer på små rydningsrøyser. Steinene i røysene er veldig varierende i størrelse, der noen er for tunge til å kunne løftes av en person. Videre er det registrert 2 røyser på SV siden av sletten, men de er usikre siden alle de andre røysene indikerer at det har vært mye aktivitet (av et eller annet slag) på holmen. Det er ialt registrert 28 røyser på holmen Bjørn. Videre ble det gjort et prøvestikk for om mulig avklare hva slags aktivitet røysene representerer. Dette ga dessverre ingen konklusjoner.