Lokalitet Fantoft står i en sammensatt kontekst. Typen strukturer, og dateringer, viser at de utgjør rester etter menneskelig aktivitet fra flere perioder av forhistorien. Tidsperspektivet strekker seg fra yngre jernalder til middelalder. Ut fra det dokumenterte materialet kan man se for seg to aktivitetscenario på lokalitet Fantoft. Det første tilfellet er fra yngre jernalder. Dateringen (Beta-239609) av kokegropen S1 til yngre romertid, overgangen til folkevandringstid, tyder på at området ble brukt til matlaging. Undersøkelsesområdet utgjorde altså en del av et aktivitetsområde til en nærliggende gård. Distansen til selve gårdstunet er vanskelig å avgjøre, men funnet av et stolpehull kan tyde på at det har ligget en bygning innenfor undersøkelsesområdet. Det andre tilfellet er fra siste del av middelalder. Kullmilen S3, datert til høymiddelalder (Beta-239610), kan trolig sees i sammenheng med en kullproduksjon i området. Folket har hugget og hentet ned skog fra omgivelsene, trolig først og fremst i fjellskråningene, for så å lage kull i en mile. Resultatet av dette er at det ligger igjen store konsentrasjoner av kull, i dette tilfellet S3. En noe tilsvarende kullmile ble påvist av Byantikvaren i Rådalen, gnr. 119 (Hagen 2006). Stolpehullet S6 kan i denne sammenheng sees som rest av en bygning benyttet i forbindelse med kullproduksjonen.De store mengdene kull i S3 kan trolig sees i sammenheng med kullforekomsten (S7) i jordlaget i sjakt 7. S7 er nok resultat av utkast, utpløying osv. fra S3. Den noe usikre dateringen som spenner fra 1460-1680, 1740-1810 og 1930-1950 e.kr (Beta-239611) understreker også det faktum at kullaget er omrotet og iblandet nyere materiale. En utvidet undersøkelse i området vil kunne gi svar på om aktiviteten på lokaliteten har vært mer omfattende, både innenfor de allerede dokumenterte periodene og i eventuelle andre perioder. Funnet av et stolpehull tyder på at det skal kunne finnes flere. Dette kan i så fall fortelle mer om hustype og bruksområde. En datering av stolpen kan gi svar på om den er samtidig med en av dateringene på lokaliteten (som antydet over), eller om den kommer fra en annen periode av forhistorien. En nærmere undersøkelse av struktur S3 vil også kunne fortelle om det faktisk er en kullmile, og kanskje gi svar på hvilken type kullmile det dreier seg om.
I vollene til gropene er det brukt store steiner, som siden er ramlet ned i bunnen; derfor er gropene temmelig deformerte unntatt nr 2,3 og 5. Nr 1 er berørt av en tømmervei og flomvann og derfor delivs gjenfylt. Gropene 1-5 har d 4m, nr 6-10 har d 3m. Den best bevarte gropen nr 2 har dybde 1,2m, mens de øvrige, unntatt nr 1 er 0,6m dype. Det er liggeplasser og elgstier overalt. Trekkveiene er anvist med blå streker på kartutsnittet. For beliggenhet: Se CQ 057-5-3, Utsnitt 2 R01. merket 3.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stor stein med helleristninger på (båtfigurer og en skålgrop).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
5 båtfigurer, en buet linje (påbegynt båt?) og en skålgrop, hugget i stor jordfast stein. Ifølge David Vogt (muntlige opplysninger) tyder båttypen på en datering til yngre bronsealder.
Fangstgrop. Ca. 2x3 m i indre mål. Ligger 20 [2] m S for vegen, nr. 2 i fra NØ i en NØ-SV-gående fangstrekke av i alt 8 fangstgroper. Muligens ligger det flere mot N; det er ikke undersøkt nærmere.
Fangstgrop. Ca. 2x3 m i indre mål. Nr. 4 i fra NØ i en NØ-SV-gående fangstrekke av i alt 8 fangstgroper. Muligens ligger det flere mot N; det er ikke undersøkt nærmere.
Jernvinneanlegg. N for bekken en flate med skråning ned mot bekken. Nedenfor skråningen ligger 3 store slaggklumper, 30-40 cm i diam. På flaten ovenfor er en forsenkning. I prøvestikk ble det funnet små bruddstykker av slagg, i skråningen slagg u. overfl
Fangstgrop. Ca. 2x3 m i indre mål. Nr. 8 og den vestligste i en NØ-SV-gående fangstrekke av i alt 8 fangstgroper. Muligens ligger det flere mot N; det er ikke undersøkt nærmere.
Fangstgrop. Ca. 2x3 m i indre mål. Nr. 6 i fra NØ i en NØ-SV-gående fangstrekke av i alt 8 fangstgroper. Muligens ligger det flere mot N; det er ikke undersøkt nærmere.
Fangstgrop. Ca. 2x3 m i indre mål. Den NØ-ligste av en NØ-SV gående fangstrekke av i alt 8 fangstgroper. Muligens ligger det flere mot N; det er ikke undesøkt nærmere.