Gravhaug 2. Rund, 10 m. i tverrmaal, 1,2 m . dyb. 1,75 m. syd for Haugens Midte, 0,40 m. over Bunden et lidet Kullag af c. 2 cm. Tykkelse. Straks i Næheden et næsten optæret Stykke Jern af ubestemmelig Form. Auren, hvoraf Haugen bestod, var over hele opb
Registrert/avtegnet på kroki avTheodor Petersen, sommeren 1897. Ikke beskrevet i tekst, men av krokiet ser det ut for at haugen er en langhaug orientert N-S.
1964: 1. Rundrøys. Avgrenser seg ikke tydelig, men lett synlig i terrenget.Bygget av rundkamp som er mer eller mindre lav- og lyngdekket. Røysen ser ut til å være lagt over forhøyninger i det faste fjellet. Disse småryggene er NØ-SV-gående og kommer frem i røysens S-, Ø- og NV-del. Røysen er temmelig utkastet. Henholdsvis i NØ og SV en furu. Ellers bevokst med et par einerbusker. D 9m, høyde lar seg ikke måle. 40m ØSØ for 1: 2. 1 steinblokk med inskripsjoner. Den ligger i SØ-delen av et åpent område der berget heller svakt mot SØ, i S-enden av et steinbrudd der det bortskutte området har rektangelform og er 7 x 4m stort. Blokken størrelse 1,2 x 1 x 0,7m, form nærmest kubisk. Innskriften står på overflaten av blokken, den er nesten horisontal, bare ganske svak helling mot Ø.Blokken består av grovkornet granitt, noe ujevn i overflaten uten at dette skader tegnene i større grad. Innskriften dekker hele den S-lige del av overflaten på blokken, 1x0,4m stort. Den består av to parallelle skriftrekker som strekker seg fra Ø-V. Påvist av gårdens eier, Hans Rønning.
Samisk boplass. Ifølge tradisjonen skal det ligge en gammetuft (gåetie-sijjie), teltgammetuft (Låavthgåetie-sijjie) og melkegrop (boerne) på Finnheiman. Disse skal angivelig ha ligget sør for stilla i Storkråka. Hallstein Fjesme i Værdalsbruket har i 1985 oppgitt at boplassen er fra før 1905 og har ligget nord for elva, like nedafor der stilla slutter. Området ble registrert av Saemien Sijte i 1985, og det ble da kun funnet en boerne. I 2016 foretok Sametinget ei kontrollregistrering. Det ble da funnet et ildsted (aernie), trolig fra en låavthgåetie-sijjie der Fjesme nevner boplassen. 1985-boerne ble også gjenfunnet, men den virker mer usikker enn hva fremgår av Saemien Sijtes rapport. Det ble også funnet enda en boerne noe lenger mot sørøst.