Ein liten lokalitet datert til bronsealder, funn av tilvirka kvartsitt og kollag i prøvestikk. Utbreiinga av lokaliteten er usikker, men truleg rundt 5 x 5m.
Lokalitet 5: Liten bronsealder lokalitet ca. 100 m vest-sørvest for gårdsbygningene til gnr 29/8. Kulturlaget er påvist i et prøvestikk gravd i senter (midten) av et dyrket jorde, 10 m vest for en bekk og 15 m sør for et bratt bergskjær.
Området er orientert nordvest-sørøst og måler ca. 25 x 10 m. Det er avgrenset av en bekk mot øst, et fuktig og myrlendt område mot vest, et bergskjær mot nord og en lav terrasse kant mot sør. Lokalitetens utstrekning er usikker, men trolig ca. 5 x 5 m.
Funn av et litisk steinavslag (hvit kvarts).
Karfesting er omtrentlig grunnet tapt kartvedlegg.
Lokaliteten er datert til bronsealder, det er registrert kulturlag i to prøvestikk, samt funne tilvirka flint, kvartsitt, sandstein og keramikk. Utstrekninga på lokaliteten er anslått å vere omlag 15 x 40 m. Ei steinpakning vart registrert i eine prøvestikket, denne kan vere del av ein vegg. Det er funne nokre element frå seinneolitikum i pløyelaget, dette er truleg frå ein lokalitet lenger nord som ikkje er undersøkt.
Lokalitet 6: Bronsealder lokaliteten med innslag av sen steinalder, påvist i pløyelaget. Gjenstandene fra sen steinalder er trolig omdeponert fra uavklart område oppover i terrenget mot nord. Lokaliteten ligger umiddelbart vest og nord for et stort fjell- / bergfremspring, ca. 50 m sør for gårdsbygningene til gbnr. 29/8.
Bergfremspringet måler ca. 20 × 10 m og ligger på ca. 10–12 moh., og er omgitt på alle sider unntatt mot sør av et stort, grunt dyrket jorde. Kulturlag ble dokumentert i to prøvestikk gravd 7–9 m vest for bergfremspringet. Basert på jordboringer er det rimelig å anta at lokaliteten ikke strekker seg forbi bergfremspringet mot øst. Derimot strekker den seg i et 10–15 m bredt belte langs nordsiden av bergfremspringet til kanten av en skråning ca. 20 m øst for fremspringet. Lokalitetens utstrekning er estimert til ca. 15 × 40 m (600 m²).
En steinpakning som ble påvist i prøvestikkene har en klar sammenheng med kulturlaget. Ifølge lokale informanter er det observert steinrekker under jordbearbeiding i det undersøkte området. Disse kan være rester etter bronsealderens hustufter (det er også rapportert om en vegg eller steinrekke langs østsiden av en større bergrygg ca. 40 m sørvest for lokaliteten). Prøvestikkene indikerer at området opprinnelig var myrlendt, og at det øvre laget har vært dyrket, men at kulturlaget på vestsiden av bergfremspringet i stor grad er urørt (eller trolig minst forstyrret).
En trekullprøve fra prøvestikk 1 (øverst i kulturlaget, 27–33 cm under overflaten) er radiokarbondatert til 1930 ± 70 BP.
Liste over gjenstandene (tabell 6) er vedlagt i side 10 i rapporten.
Kartfesting er omtrentlig grunnet tapt kartvedlegg.
Det er registrert kulturlag datert til bronsealder, samt tilvirka flint, kvartsitt, skifer og keramikk i eit prøvestikk. Lokaliteten kan ha relasjon til lok 6 (id nr 114344). Utstrekninga på lokaliteten er truleg 10x 20 m.
Lokalitet 7: Bronsealder lokaliteten på et V‑formet område umiddelbart sør for bergfremspringet som avgrenser lokalitet 6. Lokalitet 7 ligger ca. 5 meter over havet, og terrenget heller her ned mot sør. Den nordlige avgrensningen av lokaliteten, langs bergfremspringet, er ca. 20 m bred, og den sørlige avgrensningen markeres av en lav terrassekant, ca. 10 m bred. Lokaliteten måler ca. 15 m langs nord–sør‑aksen
Det ble gravd ett prøvestikk i senter av området. Her ble det observert et tydelig kulturlag som delvis var forstyrret av en grop. Lokaliteten kan knyttes til samme bosetning/aktivitet som lokalitet 6.
Liste over gjenstandsfunnene kan man se på tabell 7, side 13 i rapporten.
Kartfesting er omtrentlig grunnet tapt kartvedlegg.
På en bergkant like øst for husene på gården ligger rester etter 2 gravrøyser. På denne høyden, lengre sør og øst, skal det i føle tegnet skisse fra 1938 (7350) ha ligget yttligere 5 gravrøyser. Disse kunne ikke gjenfinnes ved innmåling.
På et område som i dag er utplanert dyrket mark skal det tidligere ha ligget 5 gravrøyser. ca størrelse 5 m i diameter og 0,3 meter høy. Røysene skal ha ligget fra ca angitt punkt og ned til veisvingen i nord. Geometrien må betraktes som omtrentlig.
Her skal det ha ligget en gravhaug. Røysa er avmerket på kart fra 1938 og er trolig den samme som er registrert i 1962 som nr 6. Skal da ha vært sterkt overpløyd, kun en forhøyning i dyrket mark. Ca 7-9 meter i diameter og 0,4 meter høy.
Her skal det før ha ligget en gravhaug ca 5 meter i diameter. Haugen er avmerket på kartskisse fra 1938 (7350. Ved registrering i 1962 var haugen meget utplanert og kun en liten forhøyning var synlig. Under pløying skal det ha kommet en steinring til syne. Diameter 10 meter, høyde 0,3 meter. Vest for haugen skal man ha funnet konsentrasjoner av kull under pløying.
Statsstipendiat Erling Johansen opplyser i 1966:På dette sted - et dalsøkk - sies det å ha vært gjort gravfunn, og det skal tidligere ha stått ihverfall en bautastein og muligens ha ligget flere gravhauger her. Funnene - hva vites ikke - ble gjort ved grustaking.
Gravhaug, fjernet gjennom dyrking . Haugen inneholdt store mengder runde stener, som må ha vært bragt sammen av menneskehånd. Slettet ved dyrking, men kan finnes rester under overflaten. Funnet trekull. Området er meget potensielt mht bosetninggspor.