Klebergryte. Grunneieren hadde i et par år lagt merke til at det var mye sundbrent stein i grønnsakhagen fra 4-5 meter nord for boligen. Det var også en del kull der, og for et par år siden dukket de første klebersteinsbruddstykkene og en kljåstein/et garnsøkke opp. Ved pinsetider 1983 ble så klebergryta funnet under hagearbeid. Museumsbestyrer Ola Grefstad ved Meldal Bygdeniuseum ble varslet, og han meldte fra til DKNVSM. Den 2.juni var jeg på en foreløpig befaring for å få et overblikk over situasjonen. Gryta stod på plass i en grop i kjøkkenhagen, 5,5 m N for boligen. Den lå i V-vendt skråning ca. 5 m ned for brekka fra en horisontal avsats i solsida av Meldalen. Tomta var blitt planert ut med bulldozer da huset ble bygget i 1968, slik at opprinnelig overflate er noe endret. Gryta ble funnet på 40-50 cm dybde. En del skår var i løpet av 2 år tatt opp, og mye var tatt vare på. En del av randen stod nå igjen mot Nø. Denne siden av gryta var brettet innover og brukket slik at det delvis lå to lag grytesider utenpå hverandre. Gryta var usammenhengende mot SV. Bunnen syntes å mangle, noe som også ble bekreftet ved fremgravingen. Gryta var ikke gravet ned,og det virket ikke som om den stod direkte på undergrunnen, men snarere 3-4 cm over den. Bunnen manglet. Jorda den lå i kunne ikke karakteriseres som kulturlag.
I et område med gamle elveterrasser finnes: Nr 4 fra Ø: R01.4: Mål: 4 x 2,5 x 1,5m. I området er det meget godt elgtrekk. For beliggenhet: Se CP 052-5-4, utsnitt 1. Nummereringen gjelder kartutsnitt.
I følge kart fra 1938 skal det her ha ligget to gravhauger, på hver sin side av veien. 5-6 meter i diameter. Gravminnene kunne ikke gjenfinnes ved registrering i 2007.
Langs plangrensen og Skoklefald Østre er det spredte samlinger av rydningsstein. De kan være vanskelig å se i løvkrattet. C: Sirkulær samling med åkerstein som er lett synlig og godt markert. Steinsamlingen er 4m vid og 0,3m høy.
I følge kartskisse fra 1938 skal det her ha ligget tre gravrøyser. Røysene ble registrert i 1962, og ble da beskrevet som sterkt raserte. Diameter ca 8-9 meter, høyde 0,3-0,4 meter. Ingen av røysene kunne gjenfinnes ved registrering i 2007.
Her skal det i følge kartskisse fra 1938 ha ligget en gravrøys. Røysa ble også registrert i 1962, da som fjernet. Røysa skal ha ligget 20 meter nø for låven på en bakkekant.
Gåetie-sijjie med diameter 4 m. Gåetie har har nå falt ned og råtnet. Denne ligger ca. 150 nord for skolekoia.
Det var ikke mulig å se tufta ved kontrollregistrering 16.06.2021. På ei jevn flate inne i granskogen ble det funnet rester etter en koieovn av støpejern. Det antas at disse ligger midt i det som har vært tufta. Det var ingen tegn til voll eller aernie/kull.
5 m vest for ovnen ligger en liten haug av jord og stein, med en rund, ca. 60 cm bred grop i. 5 m nord for haugen ligger en røys av 5 store steiner. 130 m rett øst for ovnen ligger enda en steinrøys som antas å være en rydningsrøys. Det er usikkert om røysene kan knyttes til samisk virksomhet eller annen utmarksvirksomhet.
Skogen på Kolhaugåsen virker å være beitepåvirket. På flyfoto fra 1960-tallet er det ingen skog her.