Godt bevart, kravellbygget dekket treskrog, på ca 12-15m lengde. Krum hekk og baug, og hekken tolket som krysser-hekk. Lav skansekledning. Stort åpent lasterom, med lukekarmer hevet over dekket. I akterenden en mindre luke og slaskepumpe. Båten ligger med svak slagside mot babord orientert ca. SØ-NV med baugpartiet nærmest Holmen. En sannsynlig tolking ut fra observasjonene er at fartøyet har vært en lekter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gryte av kleberstein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bolleformet gryte av klebersten av formen R. 729, men med en kubisk knast anbragt ved kanten på hver side. 28,5 cm i ytre tverrm. F. på ca. 5 favnes dyp ved skjellgravning utenfor Brettingsneset i Rissa, Stadsbygden pgd. Stykket er særlig utvendig, men tildels også innvendig ganske tett besatt med skaller av serpulider, anomia og balaner. Fundet tør dateres til vikingetid eller eldre middelalder. (14355).
Beskrivelse fra lokalitet:
Vekstmerker. To gravhauger og antakelig flere kokegroper i samling
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tydelig vekstmerke. "Smultring". Gravhaug m liten fotgrøft. Diameter ca 10 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Maskinell søkesjakting. Funn av en kokegrop. Den ligger i slakt VSV skrånende terreng. Kokegropa ligger for seg selv i en ellers funntom del av området. Det ble åpnet avgrensingssjakter rundt kokegropa men ikke funnet andre anleggspor. Trolig et mindre aktivitetsområde, og tvilsomt at det dreier seg om et kokegropfelt. Øvrige funn på jordet: se ID.nr. 114429 og 114431.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær kokegrop, karakteristisk med en del brente steiner og kull synlig i plan. Noen steiner er håndballstore. Godt bevart. Diameter 140 cm.
Maskinell sjakting. Et mindre aktivitetsområde i NØ del av jordet. I slakt SV skrånende terreng ble det påvist et ildsted og en udefinert forhistorisk grop, 6 m fra hverandre. De ligger i et belte av brungul sand og grus. Undergrunnen i området er stedvis påvirket av nyere tids aktivitet. Øvrige funn på jordet: se ID.nr. 114428 og 114431.
Fiskesøkk av sten av den avlange, litt krummede type med hull ved begge ender. Stykket er bevokset med skaller efter rørorme, m. m. Fisket op i Nordfjorden, Stjørn s., Bjugn pgd., Sørtr., på ca. 20 favnes dyp. Gave fra Oskar Dueskar. (14893).
Høsten 1988 ble det gravd en grøft over jordet. I grøften ble det funnet et lag med trekull og rødbrent leire. Kan være rester etter gulvet i et hus. Se utførligere rapport i top ark.
Maskinell sjakting. Et mindre aktivitetsområde som er påvist i det NV hjørnet av jordet. Terrenget er forholdsvis flatt. Det ble registrert flere ildsteder og flere udefinerte forhistoriske nedgravinger som kan være stolpehull. Øvrige funn på jordet: se ID.nr. 114428 og 114429.
Maskinell søkesjakting. I syv påfølgende sjakter, av de i alt ni sjaktene på jordet, ble det funnet anleggspor. Anleggsporene utgjør et rundt 130 m langt og opp til 35 m bredt sammenhengende funnbelte sentralt på jordet. Til sammen ble det registrert 94 anleggspor, hvorav mange er stolpehull og ildsteder. Det ble også registrert kokegroper, veggrøfter, udefinerte forhistoriske grøfter og groper samt gammelåkerlag og ardspor. I et par av sjaktene ble det funnet skår av leirkar og i flere av sjaktene ble det funnet flintavslag. På markoverflaten mellom to av sjaktene ble det funnet en del av en nøstvetøks av bergart. Anleggsporene er typisk for bronsealder og jernalder, og den eneste kullprøven som ble tatt ut er C14-datert til eldre bronsealder (kokegrop A22: BC 1300-1135). Muligvis er begge periodene representert. Bergartøksa indikerer at det kan være boplasser fra nøstvetperioden i det samme området. De mange funnene av slått flint antyder også at det kan ligge steinalderlokaliteter i området. Lokaliteten kan meget vel strekke seg videre nordover og ut over planområdets nordre avgrensing. Området består utvilsomt av flere lokaliteter. Tidspennet er også stort. Siden anleggsporene i området utgjør et sammenhengende funnbelte ble det vurdert som hensiktsmessig å beskrive området som en lokalitet. De mange gravminnene på Krikenåsen 200 meter mot Ø, kan kanskje knyttes til gårdsbosettingene som ble registrert.