Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. Anlegget består av fire kullgroper og en slagghaug med tappeslagg, jf. skisse lokalitet nr 93, Narmo 1996:234. Lokaliteten er radiologisk datert til 1400-1440 AD (T-8267) og er således den yngste daterte JKS i Valdres og Gausdal.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. Jernfremstillingsplass bestående av fire kullgroper og en B-blestertuft markert på overflaten. Slagghaugen med tappeslagg ligger ved hjørnet til blestertufta. Jf. skisse lokalitet nr 86, Narmo 1996:232. Det ble også påvist ei lita grop - ikke kullgrop/kokegrop? Gropa er ikke markert på planskissen, men ligger utenfor anlegget - nær kullgrop A.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. Jernfremstillingsplassen er påvist bestående av tre kullgroper og en slagghaug med tappeslagg, jf. lokalitet 92 Narmo 1996:234. To av gropene er trolig fangstgroper for elg, sekundært gjenbrukt som kullgroper.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På jernfremstillingsplassen er det påvist tre kullgroper og en slagghaug med tappeslagg, jf. skisse lokalitet nr 95 Narmo 1996:234.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På jernfremstillingsplassen er det påvist fire kullgroper og to parallelle slagghauger med tappeslagg, jf. lokalitet 90 Narmo 1996:233.
Boplass/ lokalitet fra steinalderen beliggende på Knardal hyttefelt like vest for Bueveien og ca 40 m sør for krysset Kramsveien-Bueveien. Funnområdet ligger på en åpen, nordøstvendt flate like ved inngangspartiet til eldre hytte, og avgrenses av hytte og lave svaberg mot sør. Mot nord/ nordvest avgrenses området av hytte og uthus, og mot øst og nordøst av Bueveien. Boplassen ligger inne i opparbeidet hage og vegetasjonen på stedet består av enkelte større trær, samt gressplen. Funnstedet ligger ca 80 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassen til siste del av yngre steinalder; ca 8500 år før nåtid. Til sammen ble det tatt 11 prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav to positive, og det ble funnet 3 biter av flint. Funnstedet er avgrenset topografisk og med negative prøvestikk, og måler anslagsvis 35 m øst-vest og ca 30 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av ca 5 cm torv over 5 cm med matjord, iblandet mye kull og deretter lysbrun sandjord, iblandet noe stein og grus. Funnene ble gjort fra 15-30 cm dypt i prøvestikkene.
Det ble funnet et gravrøysfelt bestående av fem gravrøyser på 192 Korslund øvre. Lokaliteten ligger på et nes i Mjøsa som vender mot nordvest. Røysenes form, og lokalisering i tilknytning til vannet, tilsier at det kan være gravrøyser fra bronsealder/ eldre jernalder. Lokaliteten er lite bevokst med kun enkelte små furu- og bjørketrær. Neset er derimot kraftig lyngkledd og de fleste røysene er delvis skjulte på grunn av lyngen. På grunn den kraftige lyngvegetasjonen, og den naturlige steingrunnen, er det noe vanskelig å definere enkelte av røysene. Det tas derfor forbehold i forhold til gravrøysenes antall.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnsted for fiskesøkk
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fiskesøkk ( juksestein) i form av en avlang rullestein, 14,3 cm l. Overflaten viser flere mere eller mindre dype forvitringsgruber. To større sees ved siden av hverandre nær den en ende, og den mellemliggende vegg er gjennemboret med et hull til snøret. Den ene side, den samme hvortil snøret har vært festet, er flataktig og viser en rekke skrå striper; den har mulig vært brukt til å bryne på. Opfisket 1930 av Bernhard Henriksen, Eidem, Vega s. og pgd., Nordl., på Bremsteinhavet ut for Vega på ca. 60 favners dyp. I hullet mellem de to gruber satt rester av en tynn lærrem, som var helt morken og derfor kom bort. Under opfiskingen hadde angelen festet seg i den ene av de nevnte gruber.