Sjakt 41: 69 m fra sjaktas V-ende, og et stykke unna de andre påvisningene i sjakta (moderne stolpehull etter tysk aktivitet), ble det avdekket en kokegrop (str# 45). Kokegropa er gjennomskåret av en moderne dreneringsgrøft. Kokegropa ble snittet og kullprøve er tatt ut. Dateringen ga Cal AD 50 - 390.
Sjakt 44. Undergrunn: 0,10-0,15 m grå sand/silt under 0,35 m pløyelag. Grå leire under dette. Mellom 54-97 m fra sjaktas Ø-ende ble avdekket et område med brun sand. Brunsandsområdet ligger på en svak forhøyning i terrenget og her ble det påvist anleggspor. Strukturer og anleggsspor: Kokegroper ble påvist på begge sider av det forhøyde brunsandsområdet, i overgangen mellom sand og silt. Det ble påvist 4 kokegroper (str# 1-3 og str# 5) i yttergrensen til brunsandsområdet i Ø, 1 kokegrop (str#4) i V. Kokegropene ble snittet og kullprøver tatt ut. I tillegg ble det påvist 3 kullholdige nedgravninger (str# 6-8) Ø for brunsanden, sammen med de 4 kokegropene som ble funnet her. Tilsammen ble det påvist 8 anleggsspor i sjakta. Kokegrop str 3 ga datering Cal AD 80 - 410.
Deler av steinbruddet i Klungen ble åpnet for prøvetaking av stein for å undersøke kvaliteten iht. bruk i restaureringsarbeidet av Nidarosdomen. Størstedelen av bruddet ble avdekket sommeren 1998 under arkeologisk overvåkning utført av Vitenskapsmuseet på oppdrag fra FK. Det ble observert mange brytningsspor langs bruddkanten mot sør, langs sålen av bruddet og spesielt i forbindelse med en 5-6 m dyp sjakt i den nordøstre kanten. De fleste brytningsspor og løsfunn antas imidlertid å dateres til nyere tids bruk av bruddet og bruddområdene. Undersøkelsene ga resulterte i at de nordlige deler av bruddet inkl. den framkomne sjakten ikke burde berøres ved nye uttak men at den søndre bruddkanten og området øst for bruddet ikke inneholder spor av eldre tiders drift. Her har det foregått steinuttak på slutten av 1800-tallet som har fjernet eventuelle spor etter middelalderuttak. Fra NGUs fagrapport: Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt. Videre er det utført en geologisk kartlegging av berggrunnen rundt forekomstene, først og fremst siden Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider ønsker å vurdere forekomstene for fremtidig uttak.
På brinken over NØ-SØ-gående moreneterrsse i dalsida ned mot Rundtjørna i SØ og NV for SV-NØ-gående turvei til Bjørnkollia på nedreliggende moreneplatå: Felt med 2 dyregraver. Tilnærmet runde med voll. Tydelige i terrenget. Gravene ligger inntil hverandre. Vollen høyest i SØ. Noe stein synlig. Gropa lengst i NØ noe uregelmessig. D 1-1,5m, dybde 0,3-0,5m. Vollens br 1m, h i SØ 0,1-0,2m. Påvist av Åsmund Wollum, Atna.