ID-nr. 401 og 420 i den sørsamiske kulturminnedatabasen (brisling).
To gammetufter som i 1987 var nedbygget av hytter.
Det er noe usikkert hvilke av de tre hyttene (fnr. 7, 9 og 17) det er snakk om, men ettersom Hellemohytta omtales som falleferdig antar jeg det er den hytta som i dag (2021) er revet og flyttet (fnr. 9). Fjellstyrets hytte (fnr. 17) ligger enda lenger mot nord.
I sammenheng med tradisjonen om tuftene ble det registrert en gaaltije (vannkilde) og en steinkonstruksjon inntil en større stein. Disse er ikke ordentlig stedfestet.
Det er en kraftig vannkilde. Denne er tydelig gravd ut en gang i tiden og steinsatt rundt om med flate steiner. Disse kjenner man hvis man stikker en kjepp ned i kilden. Kilden er i dag igjenmuddret, men tydelig synlig.
Det er noen oppreiste flate steiner mot en stor stein. Steinene er overgrodd med torv. Det er også ett par andre store steiner på stedet.
Mogleg tuft. I eit prøvestikk på ei lita flate, ca 1 m2, mellom overgrodde steinar blei det det observert 1-2 cm kolstripe i torva. Stratigrafi i prøvestikket: 8cm torv, 6cm med lyse, sandholdige striper, 1-2cm tjukk kolstripe, 7cm torv, lys fin sand under. I prøvestikket vart det funne 2 likt tilhogne trepinnar. Ca 1m n for prøvestikket var det ein markert kant danna av heller og runde steinar oppå kvarandre. Kanten ca 4m lang, maks 0.5m høg og tilvakse med torv.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Njuana - tange - som er blitt brukt til kalvemerking, melking og kastrering av bukker. Tangen er 90 m lang og 25 m bred på det smaleste. Da Steinfjellfamilien kom flyttende til Færen distrikt i 1921, oppdaget de at tangen hadde vært brukt til reindrift. De kunne da tydelig se en del av noen staurer som var brukt til stengsel innerst der tangen er som smalest. Fremdeles kan staurene ses stikkende opp av bakken og også tydelig steinsetting til støtte for stolpene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under steinblokk som kviler på andre steinblokker. Rommet inni helleren er ca. 1,5 x 2m stort. I midten er det en bålplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller under steinblokk som kviler på andre steinblokker. Golvet er 1,5 x 2 meter stort og har bålplass på midten.
Sjakt 28 I laget med silt ble det påvist 3 sirkulære ringer med trekull, med kjerne av rødbrun eller mørk brun / grå silt (S1-3). I S2 var noen skjørbrente stein synlig. I profilene til sjakta var det også synlig striper/flekker med trekull i og over siltlaget i en lengde av 10 m (fra 30-40 m). Ved overgangen til siltlaget fjernet vi mellom 10-20 cm før strukturene ble synlige i plan. Stratigrafisk ble strukturene påvist ca. 1 m under bakken. S1-2 ble snittet. S1 bestod kun av en 5 cm tykk stripe kull i laget med silt, uten skjørbrent stein. S2 bestod også av en 5 cm tykk stripe kull, med silt over og sand under. Her lå noen få skjørbrente stein i kullstripen. Fra S2 ble det tatt ut materiale for 1 14C datering, men er ikke datert. Siltlaget hvor strukturene ble påvist var lite homogent i farge og sammensetning. Foruten silt var det også felt med grus, stein og sand. En av naboene fortalte at området hvor sjakt 26-28 lå, tidligere hadde vært planert etter masseuttak for husbygging. Strukturene kan derfor være bunnen eller restene av ødelagte kokegroper. Dette forklarer kanskje også stripene med trekull i profilene til sjakta.
Kokegrop. Påvist 1 struktur tolket som en liten kokegrop og som ble snittet, kun 5-6 cm dyp. Bestod av skjørbrent stein og sotholdig mørk grå silt. Det ble ikke tatt ut kullprøve da det var minimalt med trekull.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fangsgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vijreme-svaalke som er helt rektangulær med loddrette vegger. 4 m lang, 1,5 m bred og 0,6 m dyp. Plassert på toppen av bakke i øst-vestlig retning. I den vestlige enden er det en tydelig vollkant som er blitt til etter oppsamling av løsmasse etter graving. Fangstgropen er nå rast sammen og delvis gjengrodd. Bakken består av fin myk svartjord.
Samisk boplass. Gåetiesijjie ikke påvist.
Beskrivelse fra Saemieh Veresne: "Samer slo seg ned for lengre tid på Finnkoihaugen i Vassdalen. Det var også reingjerde ved Finnkoihaugen, men det fantes ingen spor etter gjerdet i 1952."
Sametinget kontrollregistrerte boplassen i 2018, og ny geometri ble lagt inn.
Området er en tørr, sørvendt rygg som ligger mellom myrområder på vestsiden av Vassdalen, midt mellom Midtitjønna og et flatt myrparti nord for søndre tjønna. Her var det kraftig og glissen bjørkeskog, med tettere granskog ned mot myrflata. Grunnen er steinete, og det var veldig vanskelig å skille ut noen klare kulturminner. Sannsynligvis har eventuelle gammer ligget høyt oppe på flata, der terrenget var flatere og jevnere.
Dersom det har vært giedtie her, må den ha ligget på myra nedenfor haugen. Eventuelt er denne boplassen sammenblandet med den andre boplassen i Sørvera-Vassdalen.