Sjakt 32. Mulig kokegrop (S1). Snittet og bestod av et kompakt lag med mye skjørbrent stein; 3 av dem i bunnen på 30 x 20 cm. Fyllmassen bestod av mørk grå silt med forholdsvis lite trekull. Nedgravingen var ca. 30 cm dyp. Ikke datert.
Mindre sirkulær struktur tolket som en liten kokegrop (S2). Denne bestod av en del skjørbrent stein, trekull og mørk brun sand.S2 bestod av et 4-5 cm tynt lag med trekull og lite skjørbrent stein. Her ble det tatt ut materiale for 1 14C datering. Cal BC 500 ¿ 460 og Cal BC 320 - 210. Sjakt 37.
Liten kokegrop. Denne ble offer for en ivrig gravemaskingrabb slik at den ble fjernet. Omrisset var likevel synlig i plan, og dessuten var kokegropa synlig i sjaktprofilen slik at profiltegning ble tegnet . Det dreide seg om en ca. 1 m lang kullstripe som lå i et siltlag, mellom matjorda og undergrunnen som var fin brun sand. I kullstripa lå en del skjørbrent stein. Kokegropa må være godt utpløyd, da tykkelsen på nedgravingen kun var opp mot 8 cm. Det ble ikke tatt ut materiale for 14C datering. Sjakt 42.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ballastrøys bestående av brostein
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Flere hundre brustein - trolig vestnorsk stein av type "knott", prod. dato e.1900.
Heller av stor stein i Sandvikdalen. Lokaliteten ligger 600 meter fra Sandvikdalsbukta (steinalderlokalitet ID # 43147 og funnstedlokalitet ID # 21312), samt 400 m fra Rossevann (heller ID # 106944). Det er potensial for funn av steinalderlokaliteter i hele dalen. Det er mange utspring langs berget på den vestlige siden av dalen, som danner mindre hellere. Disse stedene har spesielt potensial for funn forhistorisk aktivitet.
Røys ligg på Kjølen 50m a for Kjølebrua mllom Breistølen og Eldrevatn, 25 m s for riksvegen, tett ved ei brakketuft. 7m i tverrmål, 0.5 m høg, med tynn torv på. Søkk i midten.
Nord for gårdstunet på Ulvin er det funnet 13 rydningsrøyser og et steingjerde. Hoveddelen av røysene ligger innenfor et beite vest for jordbruksarealene som er tilknyttet Ulvin. Imidlertid ligger to av røysene på ensliggene åkerholmer. Disse åkerholmene ligger nord og nordøst for hovedkonsentrasjonen. Vegetasjonen består av lettere løvskog og krattskog, og det er åpne jordbruksarealer i området ved lokaliteten. Terrenget er noe ulendt, og det er bergknauser fremme i dagen. Lokaliteten grenser mot veiskjæringen til E6 i vest.
Kvartsittbrudd. Kjølskarvet, brudd II. Også kalt "Kjølskaret", "Kjøleskarvet", og "Fetts fk.nr. Fjellet AA" . I fast fjell i høgd 1435, som er ein 100 m lang og mest like brei knaus, 25 m over bakken i s og a, der kvartsitt kjem opp i dagen på fleire stader. Den viktigaste brotstaden er på toppen, der det ligg avslag i store mengder, særleg i sa (Johansen 1967 pl. XIX). Brotet har 5 felt: felt 1 er sa på toppflata, felt 2 nv på toppflata, felt 3 nedanfor vestveggen, felt 4 i eit søkk ssv for felt 3, felt 5 i na- skråninga på kanusen på kote 1427. Brotet er granska i 1967 og 1968 av Arne B johannesen.