Sjakt II: rester av kulturlag, funn av knivblad. Sjakt III: tilsammen åtte anleggsspor; kokegroper, stolpehull og vanskelig tolkbare nedgravinger, rester av kulturlag. Sjakt IV: ei kokegrop. Sjakt V: ei sikker kokegrop og ei mulig, noe tvilsom. Sjakt VI: ei kokegrop. De påviste anleggssporene og strukturene er typisk forekommende på forhistoriske jordbruksboplasser, vanligst i eldre jernalder, men de finnes også innenfor andre perioder. Mengden funn tyder imidlertid ikke på at boplassaktiviteten har vært særlig intens. Det at det finnes spor av kulturlag kan tyde på en viss varighet, men disse kan også tenkes å stamme fra inntilliggende områder. Hvis undersøkelsesområdet hadde rommet et gårdsanlegg, kunne man i utgangspunktet ventet å finne en større mengde anleggsspor, særlig i form av stolpehull. Det kan derfor være grunn til å tvile på at dette kan ha vært tilfelle. Det er mulig at undersøkelsen bare har berørt utkanten av et større boplassområde. Hovedtyngden av sporene ble påvist innenfor den søndre halvdelen av området. Undersøkelsen. Det ble gravd tilsammen seks sjakter av varierende lengde og med noe varierende dybde, idet det viste seg at matjordlaget varierte en del i tjukkelse. Bredden på sjaktene var to til tre meter. Sjakt I ble gravd S for kirkegården og Ø for parkeringsplassen, dit man ønsker å flytte den gamle kirkestallen som i dag ligger V for europaveien. De øvrige fem sjaktene ble plassert innenfor området for planlagt utvidelse, straks Ø for den eldste delen av den eksisterende kirkegården. Avstanden mellom dem varierte mellom seks og ti meter. Samtlige sjakter ble lagt i retning SV - NØ.
Sirkulær kokegrop, diameter ca. 1,20 m i V-profil ca. 8 m fra S-enden av sjakt 2. Sjakten ble utvidet for å kunne fastslå at det dreide seg om en kokegrop. Kokegropen inneholder mye trekull og skjørbrente steiner. Kokegropen ble tegnet i plan, målestokk 1:20 og det ble tatt en kullprøve. Dateringen viste Cal AD 380 ¿ 620. Kokegropen ble frigitt av NTNU-Vitenskapsmuseet samme dag. Forhøyningen er trolig det eneste stedet på flata som er relativt tørr i perioder med flom og mye nedbør og dette forklarer trolig at det er her man finner den eneste strukturen som ble funnet på hele undersøkelsen. Sjakten som ble tatt dekker store deler av forhøyningen.
Gropstein på Gamlestølen. Ligg om lag 10 m v for tufta, heit flatt med bakken, 1.5x1.5m stor. Granska 1936 (Per Fett. Her er om lag 50 groper. Steinen ligg ca 1000 moh, 1100m nna for Myrseter, s for ei tverrelv frå Rånane, v for elva Kvemma. 3.5 km i s er fjelltoppen Okken. Stølen vart nedlagd før manns minne.
Bosetnings/ aktivitetsområde fra steinalderen beliggende på vestsiden av Kjøyakollen, ca 45 m rett vest for Kjøyakolleveien. Lokalitetene ligger på en nord-nordøstvendt flate, mellom hytte og grusvei. Boplassflaten avgrenses av svaberg og grusvei mot øst og av svaberg og hytte mot vest. Mot nord faller terrenget gradvis nedover mot en annen fritidseiendom. Flaten er åpen mot sør, og er her avgrenset av negative prøvestikk. Vegetasjonen på stedet består av åpen furuskog iblandet noen mindre lauvtrær, undervegetasjonen av gress og lyng. Funnområdet ligger ca 55 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassene til eldre steinalder; ca 6500-7000 år før nåtid.Til sammen ble det tatt åtte prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav kun et positivt og det ble funnet to biter av flint. Funnstedet er avgrenset topografisk og med negative prøvestikk, og måler anslagsvis 10 m øst-vest og ca 20 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av ca 5 cm torv over et ca 5 cm tykt utvaskningslag og deretter rødbrun sand iblandet noe grus.
Bosetnings/ aktivitetsområde fra steinalderen beliggende på østsiden av Kjøyakollen, like nedenfor kollens høyeste punkt, og ca 45 m øst for Kjøyakolleveien. Lokalitetene ligger på en liten østvendt flate, like nedenfor to eldre hytter. Boplassflaten avgrenses av en lav bergrygg mot sørvest, vest og nordvest. Mot øvrige himmelretninger faller terrenget nedover, og det er vid utsikt mot Bunnefjorden. Boplassflaten ligger i kanten av opparbeidet hage og det er kun enkelte større furutrær på stedet. Funnområdet ligger ca 60 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassene til eldre steinalder; ca 7000 år før nåtid.Til sammen ble det tatt syv prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav to positive og det ble funnet to biter av flint. Funnstedet er godt avgrenset topografisk og måler anslagsvis 10 m øst-vest og ca 25 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av et par cm med torv over lysbrun sand iblandet noe grus og stein. Da registreringen ble gjennomført kunne man se spor etter gravearbeid på selve boplassflaten, og undregrunnen virket noe omrotet.
Mellom Gamle Trondhjemsvei og E6 ligger det en rydningsrøyslokalitet som består av fem røyser, ett steingjerde og én dyrkningsflate. Lokaliteten ligger på en liten flate i det ellers vesthellende terrenget. Vest for røysene F4 og F5 faller terrenget kraftig ned mot Gamle Tronheimsvei. Vegetasjonen består av tett granskog og noe løvskog. I følge grunneier på Skrårud, Jorun Karlsen, er dette dyrkningsspor etter plassen Ulvinberget. Dette har vært en husmannsplass og ruinene etter bolighuset og grisehuset er synlig. Bolighuset har hatt et grunnplan på ca. 6 x 8 meter, hvor lengden er i nord-sør retning. Tuften har det karakteristiske kjellerhullet. Det er pipe/grue midt i tuften. En nyere grunnmur etter bygning oppført sør for den eldre tuften på 1900-tallet og er avmerket på øk-kart. Denne bygningen har vært brukt.
Bosetnings/ aktivitetsområde fra steinalderen beliggende på nordøstsiden av Kjøyakollen, like nedenfor rød hytte og ca 40 m nordvest for enden av veistump med navn Kollen. Lokalitetene ligger på en liten nordøstvendt flate. Boplassflaten avgrenses av en bergrygg mot sørvest, vest og nord. Mot øvrige himmelretninger faller terrenget nedover mot Bunnefjorden. Vegetasjonen på stedet består av åpen blandingsskog; undervegetasjonen av lyng og bregner. Funnområdet ligger ca 55 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassene til eldre steinalder; ca 6500-7000 år før nåtid.Til sammen ble det tatt fem prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav to positive og det ble funnet to biter av flint. Funnstedet er godt avgrenset topografisk og måler anslagsvis 8 m øst-vest og ca 24 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av 10 cm torv over lysbrun sand iblandet noe grus og stein. Det er en svak antydning til utvaskningslag mellom torva og undergrunnen. Flintfunnene ble gjort ca 10 cm dypt i prøvestikkene.